Snart ferdig spesialist
Den «pensjonerte» kickbokseren har nå rukket å jobbe i ti år som lege. Han er fortsatt aktiv i kickboksermiljøet. Ikke lenger som utøver, men som forbundslege. Kontakt med miljøet har han også ved å være engasjert internasjonalt, som medlem av den medisinske komiteen i det internasjonale kickbokserforbundet – WAKO.
– Jeg tar fortsatt noen runder med aktive boksere og kickboksere når jeg har tid. Men det det blir tøffere og tøffere etter som årene går.
Andreas innrømmer at det kribler litt når han til stede ringside, under mesterskap, som lege. Konkurranseinstinktet følte han også på da han deltok i Mesternes mester.
– Konkurransenervene blomstret opp igjen. Hjernen ville like mye som før, selv om kroppen ikke tålte det like godt. Det aller morsomste var nok likevel å bli kjent med flere andre pensjonerte toppidrettsutøvere.
Andreas forteller at han gjorde oppvarmingen til konkurransene i Mesternes mester på samme måte som før konkurranser i kickboksing.
– Jeg forsøkte å holde roen og bygge selvtillit. Da konkurransenervene blomstret opp som mest, var jobben som lege, og tanken på hverdagslivet med familien min, bra for å sette ting litt i perspektiv.
– Det fikk meg til å tenke at dette her egentlig ikke er så viktig. Det er bare gøy å få lov å være med, sier Lødrup, som er tosmåbarnspappa og gift med en psykiater.
Nå er spesialistgodkjenningen i ortopedisk kirurgi like rundt hjørnet.
– Det er et kjempespennende fag, og jeg er fornøyd med retningen jeg har valgt. Jeg jobber med bevegelsesapparatet og reparerer små nerver og sener etter brudd og skader. Det er spennende og fascinerende å forstå hvordan kroppen fungerer.
– Selv om jeg stortrives, så har dette faget dessverre en så stor vaktbelastning at det til tider er vanskelig å kombinere med familielivet. Jeg må derfor innrømme at jeg noen ganger har reflektert grundig over veien videre, avslutter han.