7. mars 2022 kom den tunge beskjeden om at min gode kollega, venn og mentor, tidligere overlege og professor Magnar Ulstein, var død etter noen tids sykdom.
Han ble født 4. august 1933 i Ulsteinvik. Han avla examen artium i Volda før han begynte å studere medisin, og han var ferdig utdannet lege ved Universitetet i Bergen i 1959.
Etter turnustjeneste på Stavanger sykehus og i Vågsøy, ble det kirurgisk tjeneste på Horten sykehus. Deretter begynte han på sin løpebane i gynekologi, først i Sarpsborg, deretter i Sverige på Kvinnokliniken, Sahlgrenska universitetssjukhuset, og på Kvinnokliniken, Östra sjukhuset.
De neste årene var han avdelingsoverlege ved Gynekologisk avdeling, Ålesund sjukehus (1971–74), dosent ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus (1975–77), og professor og overlege ved Regionsykehuset i Trondheim (1978–79), før han returnerte til Kvinneklinikken ved Haukeland som professor og overlege. Han ble på sistnevnte til oppnådd pensjonsalder.
Professor Ulstein hadde flere utenlandsopphold, blant annet som forskningsstipendiat ved University of Washington og gjennom studiereiser til Nepal, hvor han også arbeidet som lege i Katmandu.
Han har vært generalsekretær i Nordisk forening for gynekologi og obstetrikk, og medlem av spesialistkomiteen i faget.
Han disputerte i 1972 med en avhandling om mannlig infertilitet. Det var reproduksjonsmedisin han brant for, og han har hjulpet mange par med å få deres største ønske oppfylt: å få barn. Han var initiativtaker og pådriver i arbeidet med å komme i gang med assistert befruktning ved Haukeland universitetssjukehus, og han holdt sin hånd over den senere IVF-seksjonen da den endelig var en realitet.
Men, som det fremgår av vitenskapelige artikler og kapitler i bøker om kvinnehelse, var interessefeltet hans bredt. Blant annet interesserte han seg for prevensjon. Han var med i den internordiske gruppen som utviklet hormonspiralen Levonova, der jeg også hadde gleden å delta. Hormonspiralen, nå kalt Mirena, er blitt en suksess verden over.
Magnar Ulstein var eksemplet på den gode legen: kunnskapsrik, omsorgsfull, hjelpsom og faglig dyktig, noe som også preget hans undervisning. Mange norske legekull har opp gjennom årene fått ta del i hans fagkunnskaper. Med sin vennlige og rolige væremåte vant han tillit, respekt og aktelse hos pasienter så vel som hos kolleger. Han var den man kunne gå til med problemer og spørsmål.
Vi er mange som minnes Magnar Ulstein i takknemlighet. Hans bortgang etterlater et tomrom. Tankene går til hans familie: Aud, barna, svigerbarn og barnebarn, som han hadde slik omsorg for.