Vår kjære venn og kollega Ingvild Rennan Morken sovnet stille inn 18.8.2022 med sin nærmeste familie rundt seg. Hun var intenst og levende til stede i sine 44 år. Hennes bortgang etterlater seg et stort tomrom for alle som fikk gleden av å kjenne henne, i jobb og fritid.
Ingvild hadde en inspirerende evne til å omfavne livet og lærte tidlig å ikke ta det for gitt. Som medisinstudent i Oslo fikk hun leukemi og måtte få omfattende behandling. På grunn av komplikasjoner gjennomgikk hun benmargstransplantasjon og lungetransplantasjon, men trente seg tilbake til fulltids deltakelse i arbeidslivet og en usedvanlig aktiv fritid. Hun fullførte legestudiet og jobbet som lege ved Barneavdelingen, deretter ved Nevrologisk avdeling på Lillehammer sykehus. Under sitt spesialiseringsopphold i Tromsø gjennomførte hun 200 toppturer, antakelig verdensrekord som lungetransplantert!
Ingvild brakte glede inn i arbeidsdagen med sine levende og engasjerte referater fra helgens topptur, stisykling, randonee eller andre eventyr med hunden Lyng og gode turvenner. Hun var stolt og glad i hjemplassen sin. Selv om fjell i nord og sør lokket, var det fjellene rundt Dalholen, Rondane og Dovrefjell som sto hjertet hennes aller nærmest. Hun hadde mange talenter og trakterte flere instrumenter. Vi minnes med glede hennes juletapas og pianomusikk.
Ingvild ble spesialist i nevrologi og var en engasjert, dyktig og godt likt lege. Hun satte bestandig pasientene først og hadde et stort hjerte for både pasienter og kollegaer. Hvis vi i arbeidet tøyde oss for langt for å leve opp til forventninger fra systemet vi arbeider i, var hun modig og ga tydelig beskjed. Hun gjorde mer enn gjerne jobben – men nektet å svelge unna urettferdigheter eller krav om umuligheter.
Ingvild var alltid positiv og klarte å se forbi sine egne utfordringer. Selv de siste to årene, da sykdommen dukket opp på nytt, gjøv hun på med godt mot og stilte på jobb så sant hun ikke skulle på kreftkontroll eller ha en ny operasjon. Det var aldri et negativt eller klagende ord. Da Ingvild brakk benet i skibakken og det ikke ville gro, bar det ut på sykkeltur med krykker i sekken.
På nevrologisk avdeling ved Lillehammer sykehus er det nå et stort tomrom. Vi er takknemlige for å ha fått arbeide sammen med Ingvild og for å ha fått dele noe av livsreisen hennes. Våre tanker går til hennes nærmeste, foreldre og søstre.
Vi savner deg Ingvild – og ønsker deg god tur videre.
Kollegaer ved Nevrologisk avdeling, Lillehammer sykehus