Artikkel
I september annonserte det britiske akademiet for humaniora og samfunnsvitenskap at de vil bruke en form for tilfeldig trekning når de deler ut mindre forskningsmidler, gitt at prosjektene tilfredsstiller omtrent samme kvalitetsnivå. Akademiet er ikke det første i verden til å velge en slik løsning: I New Zealand benyttes tilfeldig trekning for enkelte forskningsprosjekter finansiert av landets råd for helseforskning, og i Sveits er trekning utbredt i hele porteføljen for forskning finansiert av staten.
Formålet er mer rettferdig fordeling. Man unngår menneskelig seleksjonsskjevhet (bias) og at midlene stadig fordeles til allerede kjente navn eller institusjoner. Og, har det vært hevdet, man unngår at de som får penger, blir altfor høy på pæra. Mer bevissthet omkring tilfeldighetene som uansett rår, skal kunne føre til mer ydmykhet, også i akademia. Like viktig bør det være å styrke selvfølelsen hos flinke forskere som stadig taper kampen om de sparsomme midlene som finnes.