Jeg forstår ikke helt at det må være enten eller. Er det ikke rom for flere modeller? Det er flott å høre at kollegaer trives med sin løsning (1). Samtidig ser jeg at det kan være behov for andre løsninger for å opprettholde tjenesten som allmennleger har tilbudt.
Det mangler ikke på fastleger som skriker over 50 timers arbeidsuker. For meg, som fremdeles er i spesialisering, har tre barn under seks år og en samboer som er sykehuslege med mye vakt, er dette utenkelig. Jeg vil jo gjerne se barna mine også.
I tillegg har jeg i høst og vinter hatt mye fravær med syke barn. Det er da godt for meg å ha tryggheten som det å være ansatt lege gir.
Jeg forstår ikke hvorfor vi må tvinge alle inn i samme ordning. Flere tilbud kan i mine øyne bare styrke rekrutteringen. Tiden har også forandret seg siden ordningens start. Nå er flertallet på medisinstudiet kvinner (2). Vi som er relativt nye i faget vil kanskje ikke alle ha det samme som deg?
For min egen del kunne jeg fint klart å være like produktiv som en privatpraktiserende. Men jeg tror pasientene ofte også er fornøyd med det tilbudet jeg gir. Det er mye snakk om produktivitet, men hva med kvalitet? Hva med brukeropplevelse?
Jeg har mange pasienter som sier at tidligere fastlege knapt hadde tid og satt og skrev på pc'en hele tiden. Er det kvalitet? Er det betryggende for pasienten? Jeg savner at dette diskuteres og ikke bare hvor mange enheter en kan produsere på x antall timer.
Jeg tror litt av debatten også handler om at næringsdrivende ser sine verdier redusert. Hvem vil bruke en million på å kjøpe liste om kommunen tilbyr alt man trenger, pensjon og tryggheten med å være ansatt? Dette er også problemer som må løses, da goodwill som dere har bygget opp har en stor verdi (dette kan jeg si som har startet med null-liste, og vet hvor krevende det er å ikke ha et grunnlag i eget journalsystem). Allikevel synes jeg en hardnakket holdning om at "min løsning er den beste og alle må gjøre sånn" fremstår som litt ensporet.
Jeg vil gjerne over i næringsdrift når jeg er ferdig med spesialisering og livssituasjonen tillater. Men jeg og mange unge kollegaer med meg er veldig fornøyd med å være kommunalt ansatt også.
Så håper jeg at noe kan gjøres for å bedre næringsdrivendes arbeidssituasjon, da mengden oppgaver har økt betraktelig over årene. Men blir ikke dere også mindre produktive med mindre lister og mindre arbeidsmengde?
Litteratur:
1. Fiskå, ØS. Vi må rekruttere de riktige fastlegene. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0140
2. Søker- og opptaksstatistikk 2021 - Opptak til grunnstudier ved universiteter og høgskoler. Sluttrapport. Oslo: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022. https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sluttstatistikker/sluttstatistikk-uhg-2021.pdf Lest 25.4.2022.
Perspektiv fra en kommunalt ansatt fastlege
Jeg forstår ikke helt at det må være enten eller. Er det ikke rom for flere modeller? Det er flott å høre at kollegaer trives med sin løsning (1). Samtidig ser jeg at det kan være behov for andre løsninger for å opprettholde tjenesten som allmennleger har tilbudt.
Det mangler ikke på fastleger som skriker over 50 timers arbeidsuker. For meg, som fremdeles er i spesialisering, har tre barn under seks år og en samboer som er sykehuslege med mye vakt, er dette utenkelig. Jeg vil jo gjerne se barna mine også.
I tillegg har jeg i høst og vinter hatt mye fravær med syke barn. Det er da godt for meg å ha tryggheten som det å være ansatt lege gir.
Jeg forstår ikke hvorfor vi må tvinge alle inn i samme ordning. Flere tilbud kan i mine øyne bare styrke rekrutteringen. Tiden har også forandret seg siden ordningens start. Nå er flertallet på medisinstudiet kvinner (2). Vi som er relativt nye i faget vil kanskje ikke alle ha det samme som deg?
For min egen del kunne jeg fint klart å være like produktiv som en privatpraktiserende. Men jeg tror pasientene ofte også er fornøyd med det tilbudet jeg gir. Det er mye snakk om produktivitet, men hva med kvalitet? Hva med brukeropplevelse?
Jeg har mange pasienter som sier at tidligere fastlege knapt hadde tid og satt og skrev på pc'en hele tiden. Er det kvalitet? Er det betryggende for pasienten? Jeg savner at dette diskuteres og ikke bare hvor mange enheter en kan produsere på x antall timer.
Jeg tror litt av debatten også handler om at næringsdrivende ser sine verdier redusert. Hvem vil bruke en million på å kjøpe liste om kommunen tilbyr alt man trenger, pensjon og tryggheten med å være ansatt? Dette er også problemer som må løses, da goodwill som dere har bygget opp har en stor verdi (dette kan jeg si som har startet med null-liste, og vet hvor krevende det er å ikke ha et grunnlag i eget journalsystem). Allikevel synes jeg en hardnakket holdning om at "min løsning er den beste og alle må gjøre sånn" fremstår som litt ensporet.
Jeg vil gjerne over i næringsdrift når jeg er ferdig med spesialisering og livssituasjonen tillater. Men jeg og mange unge kollegaer med meg er veldig fornøyd med å være kommunalt ansatt også.
Så håper jeg at noe kan gjøres for å bedre næringsdrivendes arbeidssituasjon, da mengden oppgaver har økt betraktelig over årene. Men blir ikke dere også mindre produktive med mindre lister og mindre arbeidsmengde?
Litteratur:
1. Fiskå, ØS. Vi må rekruttere de riktige fastlegene. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0140
2. Søker- og opptaksstatistikk 2021 - Opptak til grunnstudier ved universiteter og høgskoler. Sluttrapport. Oslo: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022. https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sluttstatistikker/sluttstatistikk-uhg-2021.pdf Lest 25.4.2022.