Hva betyr å bli bra?
Uttrykket å bli bra er unyansert og upresist fordi det kan bety å komme seg ut av enten sykdom, lidelse eller svekkelse, eller to eller tre av disse tilstandene samtidig (4). I tillegg brukes det i sammenhenger der man etter en form for bedring fortsatt er plaget på én eller to andre måter. En person kan for eksempel først være både syk, dårlig og svekket og deretter bli medisinsk sett frisk og bli oppfattet som velfungerende av samfunnet rundt, men likevel føle seg dårlig.
Rekonvalesens etter hjerteinfarkt kan være et eksempel. Medisinsk behandling er rask og effektiv, men mange pasienter rapporterer likevel om langtidseffekter som tretthet, depresjon, angst og stress. De har det åpenbart ikke bra og opplever følgelig at deres nye «sunne» helsetilstand avviker merkbart fra den de hadde før plagen oppsto. Her ser vi tydelig forskjellen på å komme seg etter sykdom («ifølge legen er pasienten frisk») og etter lidelse («men pasienten kjenner seg dårlig»).
Ensidig vektlegging av det medisinske perspektivet, som hovedsakelig baserer seg på en vurdering av biomedisinske aspekter ved sykdommen, kan føre til «epistemisk urettferdighet» (5) ved at andre sider av det totale sykdomsbildet blir sett på som mindre viktige eller irrelevante, for eksempel når pasientens egen erfaring eller opplevelse ikke tas hensyn til i tilstrekkelig grad.
Et annet grunnleggende problem ved å la en rekonvalesensprosess handle om å bli bra igjen, er at uttrykket rommer en forventning om at livet etter en helseplage skal bli som før. Ofte er imidlertid den nye sunnhetstilstanden opplagt enten bedre eller verre enn den gamle. Ervervet immunitet etter en infeksjon gjør for eksempel pasienten bedre rustet til å håndtere en ny runde med smitte, mens kreftpasienter kan oppleve langvarig og tyngende utmattelse etter at de er ferdigbehandlet.