Praktisk gjennomføring på fastlegekontoret
Før sublingval immunterapi vurderes er det et krav at pasientens symptomer er plagsomme til tross for symptomlindrende og forebyggende behandling. Denne skal være forsøkt i over 2 år. Ved allergisk astma med husstøvmiddallergi er indikasjonen at astmaen ikke er godt kontrollert med inhalasjonssteroider. Mange pasienter bruker medisinene feil, slik at en gjennomgang av etterlevelse er nødvendig. En forutsetning for oppstart og oppfølging av pasienter for sublingval immunterapi er god kunnskap hos behandlerne. Medarbeidere kan ha en viktig rolle, og vil kunne avlaste fastlegen.
Pasientene kan identifiseres på flere måter. Man kan aktivt søke opp pasienter i journalsystemet. En gruppe som skiller seg ut som spesielt aktuell er de som har behov for systemiske steroider. Disse pasientene kan informeres og tilbys time for vurdering. Ved en passiv tilnærming kan pasienter som tar kontakt for fornyet resept spørres om behandlingseffekt. Ungdom som kontakter for attester i forbindelse med ekstra tid til eksamen, kan også være en aktuell gruppe. Dersom det er mistanke om dårlig kontroll til tross for optimal behandling bør konsultasjon tilbys.
Sublingval immunterapi for allergiske lidelser er et godt tilbud til mange pasienter som ikke oppnår effekt av symptomlindrende og forebyggende behandling
Før oppstart bør pasienten tilbys en konsultasjon der både indikasjon, mulige kontraindikasjoner og diagnose gjennomgås. Det er viktig å forklare prinsippene ved sublingval immunterapi: daglig tablett i 3 år med forventet effekt først etter 3–4 måneder. I en langtidsstudie er det påvist økt livskvalitet og opptil 73 % reduksjon i behov for medisiner (7). Det er viktig å forklare at nær alle pasienter opplever varierende grad av bivirkninger. Vanligst er kløe i munn og hals, hevelse i munnslimhinne, parestesi i munnen og magesmerter (6). De fleste går over etter 1–2 ukers behandling. Den første dosen skal alltid tas under tilsyn på legekontoret. Antihistamin kan tas 20 minutter før, og dersom pasienten har astma anbefales spirometri før inntak for å utelukke alvorlig obstruksjon. Pasienten observeres i 30 minutter og det er viktig å trygge pasienten på mulige opplevde bivirkninger. Det anbefales oppfølgingstime 6–8 uker etter oppstart for å sikre etterlevelse.
Ved indikasjon for behandling mot flere allergener anbefales det oppstart av medikament nummer to etter 14 dager, eller til bivirkninger fra første tablett har gitt seg. Første dose av medikament nummer to skal også tas på legekontoret.
Sublingval immunterapi for allergiske lidelser er et godt tilbud til mange pasienter som ikke oppnår effekt av symptomlindrende og forebyggende behandling. På tross av allerede stor belasting på fastlegekontoret, mener vi at det her kan gjennomføres allergenspesifikk immunterapi på en trygg og god måte. Sentralt er god informasjon og opplæring av pasientene i både prinsipper for behandlingen og etterlevelse.
Vi takker forfatterne A. Østrem og T. Øien for deres innspill om muligheten for å behandle allergi med immunterapi. Vi er enige i at mange kolleger i allmennmedisin trygt kan tilby sublingual allergen immunterapi (SLIT) og at dette vil øke tilgjengeligheten av behandlingen. Vi har allikevel noen kommentarer til innlegget.
SLIT mot bjørk- og gresspollenallergi kan forskrives av alle leger, men vår erfaring på de regionale sentrene for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO) er at det er viktig at den som forskriver både har kunnskap og interesse for behandlingen.
Det understrekes at det er et krav for oppstart SLIT at pasienten har hatt moderat til alvorlig sesongavhengig gress/bjørkepollenindusert rhinitt eller konjunktivitt i minst to år, og at optimal basismedikasjon (antihistaminer og nasale steroider) ikke har nok effekt, eller ikke kan brukes av tungtveiende medisinske grunner. Dette er poengtert i teksten for vilkår om blå resept for behandlingen [1,2]. Astma må være velregulert. Behandlingen skal startes utenom pollensesong og videre kontraindikasjoner som beskrevet i veilederen må også vurderes før oppstart.
Norsk praktisk veileder i allergivaksinasjon er tilgjengelig gratis på legeforeningens sider, og alle som behandler pasienter med allergen immunterapi bør være godt kjent med innholdet. Det er viktig at den som skriver ut behandlingen informerer grundig om at lokal hevelse og kløe i munnhulen er vanlig i starten, og vurderer behov for antihistaminer for å øke toleransen for behandlingen. Vi ser stadig pasienter som har fått dårlig informasjon, blitt redd og seponert behandlingen.
For allergen immunterapi mot husstøvmiddallergi er det krav for blåresept at behandlingen startes av spesialist med allergologisk kompetanse [4]. Ved vurdering bare ut fra IgE nivå og prikktest vil mange kunne bli overbehandlet for husstøvmiddsensibilisering. Det foreligger bred sensibilisering for husstøvmidd i befolkningen, men de færreste har behandlingskrevende allergi. Vi foreslår derfor at SLIT mot husstøvmidd vanligvis startes av spesialist med allergologisk kompetanse.
Kompetanseområdet allergologi er tilgjengelig for spesialister i allmennmedisin, og vi ønsker oss flere kollegaer i allmennmedisin med denne utdannelsen. I tillegg finnes det emnekurs i allergologi spesielt rettet mot allmennleger. Vi anbefaler også samtidig nettkurs i praktisk anafylaksibehandling [5], som er et gratis nettkurs for alt helsepersonell, da oppstart SLIT sjeldne ganger kan utløse anafylaksi.
Den norske praktiske veilederen i allergen immunterapi er for tiden under revisjon, og vi vil også invitere Norsk forening for allmennmedisin inn i revisjonsarbeidet.
Litteratur:
1. https://www.felleskatalogen.no/medisin/grazax-alk-5597322.
2. https://www.felleskatalogen.no/medisin/itulazax-alk-666655#pakninger
3. https://www.legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/veiledere/praktisk-veileder-i-allergivaksinasjon-2011/
4. https://www.felleskatalogen.no/medisin/acarizax-alk-614696
5. https://kursbygger.ihelse.net/?startcourseid=17&tracking=
Alle nettkilder er avlest 24.03.2021