Artikkel
Kreftpasienter ble ekskludert fra de første studiene av vaksiner mot covid-19, men likevel blir disse pasientene anbefalt prioritert for vaksinering. Vi mener kreftpasienter trygt kan vaksineres, men vaksinen bør settes mellom cellegiftkurer.
Kreftpasienter i aktiv behandling og med metastatisk sykdom er blant de med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19 (1–3) . Pasienter med hematologiske kreftformer og lungekreft er særlig utsatt (3) . Folkehelseinstituttet definerer pasienter med hematologisk kreftsykdom siste fem år eller annen aktiv kreftsykdom som medisinsk risikogruppe som bør prioriteres for vaksinering (4) .
Er effekten av vaksinen like god som hos normalbefolkningen?
Er effekten av vaksinen like god som hos normalbefolkningen?
Kreft i seg selv synes ikke å innvirke på immunresponsen etter SARS-CoV-2-infeksjon, med unntak av hematologisk kreft (5) , og immunresponsen etter vaksinering hos pasienter med solide kreftformer kan forventes å være like god som i normalbefolkningen. Basert på data fra influensavaksinering kan kanskje pasienter som vaksineres under pågående cellegiftbehandling, få en svakere immunrespons, og noen anbefaler at slike pasienter gis en ekstra dose influensavaksine (6) . Om det samme gjelder vaksinene mot SARS-CoV-2-viruset, er ikke kjent, men pågående studier undersøker dette (7) . Uansett vil en viss beskyttende immunrespons være bedre enn å gå uvaksinert.
Er det økt risiko for bivirkninger hos kreftpasienter?
Er det økt risiko for bivirkninger hos kreftpasienter?
Pasienter i aktiv kreftbehandling ble ekskludert fra de første vaksinestudiene (8–10) . Basert på data fra andre vaksinetyper er kreftpasienter neppe mer utsatt for bivirkninger enn andre. De tilgjengelige mRNA-baserte covid-19-vaksinene utgjør ikke noen risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Dette er ikke levende vaksiner, og samme vaksineteknologi utprøves også som terapeutiske kreftvaksiner (11) . Den såkalte AstraZeneca/Oxford-vaksinen er basert på en adenovirus-vektor som ikke er i stand til å replikere i humane celler, og utgjør heller ingen risiko for pasienter med svekket immunforsvar (10) .
De tilgjengelige mRNA-baserte covid-19-vaksinene utgjør ikke noen risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar
Så langt er det ikke kommet rapporter som indikerer økt bivirkningsforekomst blant covid-19-vaksinerte kreftpasienter.
Når bør vaksinen settes?
Når bør vaksinen settes?
Cellegiftbehandling virker immunsuppressivt og kan redusere immunresponsen etter vaksine. Også spesifikk B-cellehemmende behandling, som med rituksimab, vil kunne ha slik effekt. Imidlertid induserer covid-19-vaksinene også en potent og gunstig T-cellerespons (12) , som antas å være upåvirket av rituksimab (13) . Siden ingen pasienter i aktiv kreftbehandling ble inkludert i vaksinestudiene, vet vi lite om hva som er det beste tidspunktet for vaksinering for disse pasientene. Basert på relativt små studier av influensavaksinering av kreftpasienter er det trolig mest gunstig å sette vaksinen mellom cellegiftkurer, og ikke samme dag som cellegiftinfusjonen (6, 14) .
Pasienter som behandles med immunsjekkpunkthemmere (anti-PD-1/-PD-L1/-CTLA-4) eller proteinkinasehemmere, synes ikke å ha påvirket antistoffrespons eller økte bivirkninger av influensavaksinasjon, og koronavaksinering kan trolig gjennomføres uten å ta hensyn til tidspunkt for immunterapiinfusjon eller pågående målrettet behandling (15) .