President i pandemitid
Som president for anestesilegene, er det også viktig å ivareta medlemmenes psykososiale behov – spesielt under en verdensomspennende pandemi.
– Mangelen på beskyttelsesutstyr under covid-19-pandemien var, og er fortsatt mange steder, prekær, noe som påvirker anestesilegene i stor grad. Folk jobber natt og dag uten å kunne ta ordentlig vare på seg selv, og det er ikke bra for noen. For min del har pandemien ført til mye mindre reising og mange flere Zoom-møter. Som mange andre, blir jeg firkantet i øynene og i hodet. Men det oppstår noen absurde øyeblikk, som når jeg er på møte i det engelske parlamentet fra et samtalerom på Rikshospitalet eller holder foredrag med Bill Clinton fra kjøkkenet, sier Mellin-Olsen.
Når hun skal beskrive det beste med jobben som president, er det møtene med engasjerte kollegaer fra alle verdenshjørner hun trekker frem.
– Alle ønsker å forbedre situasjonen i sitt eget miljø. Det er jo forskjell i problembildet for fattige og rike land, men også i rikere land opplever vi at tilgangen til trygg anestesi ikke er noen selvfølge. Det kan være et godt tilbud sentralt i byene, men elendig på bygda.
Å forene et helhetlig budskap fra anestesileger fra 150 land, kan virke vanskelig. Jannicke Mellin-Olsen forteller at det handler om å lytte til andres meninger og respektere kulturforskjellene.
– Vi kan ikke bare komme valsende inn og paternalistisk fortelle hva som er best, det blir det bare bråk og dårlige løsninger av. Men vi kan prøve å inspirere slik at vi sammen kan fremme ett budskap utad. Da må man lirke og larke litt, men sånn er det jo i alle organisasjoner, sier hun.