Les mer om

Les mer om

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Koronaviruset kjenner ingen grenser

    Koronaviruset kjenner ingen grenser

    Det nye koronaviruset sars-CoV-2 har endret Norge og verden. I alle verdensdeler har myndighetene påbudt eller bedt folk om å holde seg hjemme, holde avstand til hverandre og vaske hendene ofte. Slike anbefalinger er vanskelig å følge i overbefolkete flyktningleirer.

    Sykdommen covid-19 gir få og milde symptomer hos de fleste, også hos barn, men er dødelig for mange i risikogruppene, dvs. eldre og personer med alvorlig sykdom og svakt immunforsvar. 12.3.2020 kom meldingen fra Ullevål sykehus om det første dødsfallet som følge av covid-19 i Norge: en mann i begynnelsen av 90-årene og sprek for alderen inntil han ble akutt syk og innlagt pga. feber og tørrhoste.

    Leder: Koronaviruset kjenner ingen grenser
    Debattartikkel: Covid-19 – mildt forløp hos barn
    Debattartikkel: Akutt syke eldre i koronaens tid
    Debattartikkel: Nyfødte bør være hos mor, også hvis mor har covid-19
    Debattartikkel: Hemofagocytisk lymfohistiocytose ved covid-19?
    Noe å lære av: En mann i 90-årene med feber og tørrhoste
    Personlige opplevelser: Covid-19: Tanker fra en bekymret mor

    Simuleringsmodeller ved epidemier

    Simuleringsmodeller ved epidemier

    Ingen er i stand til å tenke igjennom alle mulige utfall av en epidemi. En simuleringsmodell matet med data om utallige faktorer, individer og mulige forutsetninger kan hjelpe epidemiologer til å gjøre antakelser om forløpet av en epidemi. Datagrunnlaget er ofte usikkert. Derfor kan ingen simuleringer forutsi sikkert hva som vil skje. Likevel er slike modeller nyttige for at samfunnet skal kunne forberede seg på ulike scenarioer og planlegge endringer i helsevesen og øvrige samfunnssektorer.

    Kronikk: Covid-19: simuleringsmodeller ved epidemier

    Da spanskesyken kom til Andøya

    Da spanskesyken kom til Andøya

    «Det var et sørgelig syn som møtte mig. I alle lugarer laa syke – enkelte riktig daarlige ogsaa.» 21. juli 1918 hadde dampskipet DS Andenæs lagt til kai i Andenes på Andøya, og kommunelegen, dr. Christian Fredrik Rossow, ble tilkalt fordi skipet «var fuldt opp av syge om bord». Dagen etter kunne dr. Rossow melde fra om de første pasientene med spanskesyke på øya. Hans øyevitnebeskrivelser, samlet i en håndskrevet bok som han etterlot seg til familien, er et tidsdokument som har klare likhetstrekk med dagens covid-19-pandemi. Smittespredningen og de anbefalte smittetiltakene er påfallende like.

    Essay: Da spanskesyken kom til Andøya

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 20. april 2020
    Utgave 6,  21. april 2020
    Tidsskr Nor Legeforen 20. april 2020 Vol. 140.
    doi:
    10.4045/tidsskr.20.06.03
    PlumX
    Publisert: 20. april 2020
    Utgave 6, 21. april 2020
    Tidsskr Nor Legeforen 2020 Vol. 140.
    doi: 10.4045/tidsskr.20.06.03
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på