Drevet av nysgjerrighet

Å være opponent er en del av det å være professor. Å ha en god disputt er viktig for å opprettholde en akademisk tradisjon, for nettopp kunnskapen og læringen sin del. Refleksjonen mellom kandidat og opponent er instrumentell og viser grunnlaget for forskning ved at budskapet kritiseres og drøftes.

Selv ble jeg lege gjennom tilfeldigheter, miljø og arv. Det er et nyttig yrke hvor du bidrar til å hjelpe andre mennesker. Du ser hvor betydningsfullt arbeidet kan være for pasienter.

Nå er familien og jeg i Edinburgh hvor jeg har søkt nye faglige utfordringer og muligheter. Å bli professor i en alder av 34 år, har aldri vært noe mål i seg selv. Jeg er drevet av nysgjerrighet. Noen vil kunne si at det kan være en forstyrrende nysgjerrighet, hvor kunnskapstørst er hovedmotivet. Det å starte med noe som nesten ser umulig ut og så se at man kan oppnå resultater; det er en gevinst i seg selv.

Å være med i redaksjonskomiteen i Tidsskriftet var lærerikt. Jeg har vært heldig å få delta i grupper med folk som er flinkere enn meg. Lært å tenke i samfunnsmedisnsk perspektiv, som kliniker og som forsker. Det har vært en gyllen anledning for meg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli redaktør i British Journal of Surgery. Stillingen gir ansvar og innsikt i hva som rører seg av forskning i Europa og verden og utøvelsen av global kirurgi i et videre perspektiv. Det å være i et miljø hvor jeg kan bidra til bedre kirurgi er meningsfylt.

Se videointervju her: legeforeningen.no/derfor