Artikkel
Artikkelen «Fostertest som prøvestein og brekkstang» av B. Hofmann & K. Slagstad publisert på nett 1. mars 2017 har avfødt en liten disputt mellom A.W. Blomkvist og artikkelforfatterne. Vi gjengir her to av innleggene. Gå inn på nettsidene våre for å følge debatten.
Bjørn Hofmann & Ketil Slagstad fremstår i overkant skeptiske når de vurderer Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing (NIPT) i fosterdiagnostikken (1) .
Med referanse til Direktoratets tilrådning (2) er forfatterne angivelig «helt konkrete» når det oppgis at 460 invasive prøver (morkake- og fostervannsprøve) og 2,3 spontanaborter kan unngås for 481 875 kroner. Dette beregner de ved å benytte en 0,5 % risiko for spontanabort ved invasive prøver. Men Direktoratet oppgir 463,5 invasive prøver, og risikoen for spontanabort er 0,5 – 1 % ifølge samme referanse som forfatterne bruker (3) . Med andre ord vil opptil 4,6 spontanaborter unngås.
Videre, forfatterne skriver at vi vet «fra England en del av dem som får positiv NIPT-svar, velger å ta abort uten først å ta en invasiv test» (1) . Så vidt jeg kan lese fra deres referanse (4) , så gjelder dette to tilfeller av 2 494 gravide i en kohort som valgte ikke-invasiv prenatal testing. I en av disse tilfellene oppgis årsaken til abort som et ultralydfunn sterkt indikativt for Edwards syndrom (trisomi 18). Ingen årsak oppgis i det andre tilfellet, men det er unyansert å fremheve en kaustikk som «en del» og dernest holde dette opp imot spontanabortene som unngås ved ikke-invasiv prenatal testing. I det ene scenarioet har den gravide i diagnostisk utredning mistet et foster, mens i det andre har kvinnen selv valgt abort, mest sannsynlig på grunn av en rekke faktorer.
Resultatene fra kohorten viser for øvrig at innføringen av ikke-invasiv prenatal testing ga ingen signifikante økninger i kostnader, trass i at flere trisomi 21-tilfeller ble detektert. NIPT-teknologien er dessuten under utvikling og den kan antas å bli billigere og bedre med tiden. Dette er aktuelle momenter som overses i det som kunne vært en god og kritisk drøfting av ikke-invasiv prenatal testing.