Nye medikamenter
Allopurinol, som er et godt kjent medikament, er førstevalg i behandlingen for å senke urinsyrenivået i blodet. Som xantinoksidasehemmer påvirker dette midlet metaboliseringen av purin fra kostholdet og gir redusert danning av urinsyre. Tidligere startet man med allopurinol først når pasienten hadde hatt flere anfall. I den senere tid er det blitt hevdet at oppstart med allopurinol kanskje bør gjennomføres allerede ved første anfall (12) og uten å vente til det akutte anfallet med urinsyregikt er gått helt over. Ved eventuelt senere anfall bør allopurinolbehandlingen ikke avbrytes under anfallsperioden.
Allopurinoldosen er vanligvis 100 mg daglig initialt og økes med 100 mg månedlig. Mange pasienter får for lave doser, da opptil 600 – 900 mg/døgn kan være nødvendig. All dosering styres etter måloppnåelse på < 360 μmol/l urinsyre i serum (eller < 300 μmol/l hvis påvist tophi). Over tid vil da de avleirede krystallene løses opp og urinsyren skilles ut via nyrene. Når det ikke lenger er urinsyrekrystallavleiringer av betydning, vil nye anfall ikke kunne forekomme.
Febuxostat er en relativ ny selektiv xantinoksidasehemmer og et alternativ ved manglende effekt av eller intoleranse for allopurinol, men særskilt forsiktighet anbefales foreløpig hos pasienter med iskemisk hjertesykdom eller hjertesvikt (13).
Siden det i studier er observert økt risiko for nye anfall etter innledning av urinsyrenedsettende behandling, bør pasienten etter nye anbefalinger få forebyggende behandling med kolkisin eller ikke-steroide antiflogistika i opptil seks måneder etter oppstart av allopurinol eller febuxostat.
Siste tilskudd i behandlingen er et medikament som gir økt sekresjon av urinsyre gjennom selektiv hemming av urattransportør 1 (URAT1) og som kombineres med en xantinoksidasehemmer. Dette virkestoffet, lesinurad, er nylig blitt godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA). Det bidrar til at urinsyrenivået senkes – det skjer både ved hemming av syntesen og ved samtidig økt utskilling gjennom nyrene.
Biologiske medikamenter (interleukin-1-hemmere), som brukes ved inflammatoriske tilstander innen revmatologi, hudsykdommer og gastroenterologi, har også vist effekt ved urinsyregikt ved å hemme inflammasjonen under et akutt anfall samt forebygge nye anfall.
Erfaringsmessig har anakinra, en interleukin-1-hemmer som er registrert for revmatoid artritt, god effekt mot inflammasjon og smerter ved urinsyregikt ved korttidsbehandling (14). Midlet er relativt rimelig for korttidsbehandling, men er ikke registrert for denne sykdommen. Kanakinumab er en interleukin-1β-hemmer med effekt ved behandlingsrefraktær urinsyregikt. Imidlertid begrenser kostnaden for dette medikamentet (> 100 000 kroner for én injeksjon) bruken i stor grad. Dette gjelder også behandling med peglotikase, en rekombinant form av urikase, som katalyserer overgangen fra urinsyre til allantoin.
Dersom prisen for de biologiske medikamentene blir akseptabel, vil disse kunne være til stor hjelp som anfallsbehandling ved refraktær urinsyregikt.