Småsykehus som hverdagshelter
Endringsprosesser er ikke noe nytt. I mange år har omstrukturering, redefinering og ikke minst forbedring av de norske sykehusene stått sentralt.
Både gjennom sitt engasjement for digitaliseringsprosessen og i andre roller har Heger vært opptatt av å formidle at forandring ikke betyr at alt blir til det verre. Men utviklingen de senere årene har gradvis endret dette perspektivet.
– I dag er jeg mer bekymret for Gravdal. Den behagelige situasjonen som lillesøster til Bodø forskyves, og vi ser at flere funksjoner overføres fra Gravdal til Stokmarknes. Det begynner å gå ut over vår funksjon som hverdagssykehus, sier Heger.
I kjølvannet av den nasjonale helse- og sykehusplanen har Gravdal sykehus og deres fremtidige akuttfunksjon vært et hett tema. Heger mener likevel at det viktigste argumentet mot endringene ikke er nedbygging av akuttberedskapen alene. Man kan ikke bare mobilisere til demonstrasjonstog med utgangspunkt i de få som har opplevd det verste og overlevd, takket være akuttberedskapen lokalt.
– Sykehuset gjør en viktig jobb for folk som bor her hver eneste dag. Evnen til å gjøre de gode vurderingene lokalt, og evnen til å håndtere komplikasjoner med basis i lokal breddekompetanse er avgjørende. Vi trenger den akuttkirurgiske kompetansen for å kunne være det alminnelige hverdagssykehuset vi er. Det handler ikke om at vi skal behandle alle her. Men vi skal kunne sende dem som trenger det videre, og vite at vi har gjort det vi kunne før de reiser.
– Dersom den kirurgiske kompetansen og vurderingen tas vekk, betyr det at alle man er usikre på, sendes til Bodø eller Tromsø. Det går ikke. I lys av en slik nedbyggingsstrategi, slik det er blitt for småsykehusene, har jeg ønsker om å bruke mine erfaringer i den lokale sykehusaksjonen.
Tanken om å beskytte kjernefunksjoner i definisjonen av det lille hverdagssykehuset er heller ikke ny. I en presentasjon Jon Heger holdt i 2004, skrev han om småsykehusets fordeler: «Dette høres kanskje egosentrisk ut. Helsevesenet er jo ikke primært til for min eller småsykehusenes skyld. Men det er altså min påstand at dette også vil tjene helheten, og gi bedre kvalitet, kostnad/nytte og pasientbehandling.»
– Gravdal var og er et godt sykehus, nettopp fordi det er en kort kommunikasjonslinje både faglig og administrativt. Etter at vi gikk over til klinikkmodellen under Nordlandssykehuset, mistet vi noe av det gode samarbeidet på tvers av avdelingene. Det ble mer tungvint å få til de enkle løsningene. Men heldigvis har pendelen snudd, og stedlig leder lokalt er noe som kan se ut til å komme tilbake.