Glavalag og stramme budsjetter
Marit Hermansen peker på at stadig strammere sykehusbudsjetter parallelt med et økt antall oppgaver, setter mange ledere i skvis.
– Kritikk og faglige innvendinger kan oppleves som brysomt. Men åpenhet er særlig viktig når man står i viktige prioriteringsdebatter, sier hun.
I 2002 ble foretaksmodellen innført. Mange snakker om såkalte «GLAVA-lag» mellom lederleddene som følge av modellen, og mener at viktige beslutninger tas for langt fra der faget utøves.
– Man kan si at ledelsesmodellen er lagt opp til å føre kommunikasjon én vei – nedover. Dette innebærer at det er vanskelig å stanse avgjørelser som er ukloke fra et faglig perspektiv, sier Christer Mjåset, leder for Yngre legers forening.
Jon Helle, leder for Overlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen, mener at maktbalansen mellom styreledere og administrerende direktører noen steder må rettes opp: Direktøren har enkelte steder for stor makt over styreleder, som har den formelle makten.
– Styrene må få bedre informasjon om hva som foregår i virksomheten og også om hvordan sentrale verdier etterleves. Når fokus er på budsjett og ventetider, er det mye som kan være usynlig for styreleder, sier Helle.