Kontrollert risikotaker

Ønsker allmennmedisinsk forskernettverk

Halvorsens internasjonale nettverk og engasjement har gjort ham til en solid brikke i Norges allmennmedisinske forskningsmiljø. Av kolleger får han mye av æren for at det nettopp i Alta foregår spennende forskning på området.

Men han skulle gjerne sett mer allmennmedisinsk forskning i Norge.

– Jeg er enig i at det forskes for lite i allmennmedisin, det har jo vært diskutert i Tidsskriftet før. Vi mangler infrastruktur for å bedrive allmennmedisinsk forskning i stor skala. Får vi ikke det, kommer vi til å fortsette å forske for lite.

– Hvorfor er det så vanskelig?

– Fordi det å forske i allmennmedisin er tungvint og arbeidsintensivt. Det ville vært mye lettere om man hadde hatt et nettverk av legekontorer som hadde meldt seg til forskning, sier han, og gestikulerer.

– Da kunne man for eksempel ha hatt 100 legekontorer under én paraplyorganisasjon som man kunne kontaktet ved behov. Hadde jeg trengt for eksempel 100 pasienter med ulcerøs kolitt, kunne jeg bare kontaktet dette nettverket og så hadde de kunnet bistå. I dag må denne jobben gjøres fra grunnen av hver gang, det vil si man må rekruttere de 100 legekontorene selv. Dette er den viktigste grunnen til at det ikke forskes mer i allmennmedisin.

Han har imidlertid tro på bedring: – Professor Guri Rørtveit i Bergen leder et arbeid med å etablere et praksisbasert forskningsnettverk i Norge, og vi håper det kan bli en realitet om noen år. Man ser at det fungerer veldig godt både i England og Nederland, og jeg er sikker på at det vil fungere her, forklarer han.

Selv har finnmarkingen den siste tiden trådt mer og mer inn i en veilederrolle innenfor forskningen. Han deltar i prosjekter innenfor legevakttjenester, sykestuer og lungelyder.

– Jeg gjør egentlig alt galt som forsker. Jeg involverer meg litt i for mye forskjellig. Man skal jo egentlig konsentrere seg og gå i dybden på én ting, men jeg har vel en allmennpraktikertilnærming til det hele. Det er ikke nok tid, humrer han.

Og Halvorsen har god peiling på hva fastlegene vil bruke tiden sin på. I 2013 sto han bak fastlegeundersøkelsen, som blant annet viste at de ønsker mer tid til klinisk arbeid og vil bruke mindre tid til administrasjon.

– Forskning kom faktisk også ganske langt ned på listen, kanskje av de årsaker vi nettopp har diskutert.

– Hva skulle du selv gjerne brukt mer tid på?

– Tja, sier han og ser ut av vinduet på et snøkledd Alta sentrum. – Vet du, det er så mange muligheter. Jeg har prøvd å få til et opplegg med en relativt liten liste på ca. 740 pasienter, slik at jeg får tid til forskning – og det går bra nå. Det er viktig å være noenlunde à jour med pasientarbeidet, for når det kliniske banker på døren, så vinner det.

Han trives som kliniker og studentveileder og får antageligvis flere veilederoppgaver i årene som kommer.

Fra og med 2017 får medisinstudentene i Tromsø mulighet til å ta femte og sjette studieår i Finnmark, slik de har hatt mulighet til å gjøre i Bodø de siste årene.

– Jeg er veldig glad for at dette blir en realitet nå. Både nasjonale og internasjonale studier viser at det gjør svært godt for rekrutteringen å få studentene ut i distriktet. Jeg er sikker på at vi vil få til et godt opplegg – om alle parter spiller på lag her oppe – kanskje litt mer enn vi har gjort de siste årene, sier han, og sikter til den tidvis opphetede debatten om behovet for sykehus i Alta.

Halvorsen veier sine orde nøye da vi kommer inn på temaet. – Jeg ønsker ikke å være en offentlig stemme i den debatten og si noe om behov eller ikke behov for sykehus i Alta, jeg er ganske bevisst på det. Man må gjerne ha en debatt og diskutere saken, men den må ikke bli destruktiv og forsurende. Nå kommer det studenter til Alta, Hammerfest og Karasjok, og da vi må ha et godt regionalt samarbeid. Vi må vise hvor flott det er her, forklarer han.

At han har en stor kjærlighet til hjemplassen sin er tydelig. På vei opp til fotografering i skiferbruddet litt utenfor byen peker han i alle retninger.

– Inn der ligger mange flotte ørretvann. Bak der går det flotte skiløyper. Opp der er det nydelig utsikt.

I dalen kan man skimte Altaelva. – Vi får se om vi får fisket noe der neste sommer. Loddtrekning avgjør om man får fiske i den velrenommerte lakseelven. Årlig deltar opp mot 4 000 innbyggere fra Alta, Loppa og Kautokeino kommuner i trekningen om de 700 fiskekortene. I år deltar Halvorsens far, kone og datter – i tillegg til ham selv.

– Du kan si det er en viss sjanse for at vi får tilslag, men vi må bare vente og se. Derfor venter vi også med ferieplanleggingen. Det er en beslutning under usikkerhet, smiler han lurt.