Perpetuum mobile

Jeg hadde en formening om at jeg ønsket å bli lege da jeg gikk på videregående på «Katta», men visste lite om hva jobben eller studiet innebar. Jeg jobbet derfor ett år som pleiemedhjelper ved Radiumhospitalet. Som 18-åring konkluderte jeg med at legejobben virket interessant, at jeg gjerne ville løse kreftens gåte samt lindre menneskers plager.

Spennende fag, stort ansvar og en følelse av å kunne være til nytte gjorde at medisinstudiet og turnus appellerte til meg, alle dager var spennende. Jeg fikk nærmest ved en tilfeldighet jobb på Kvinneklinikken ved Aker sykehus etter turnus. Jeg ble tiltrukket av mange utfordrende praktiske prosedyrer og akuttsituasjoner, samtidig som jeg var tett innpå både pasientene og familien deres. Senere fikk jeg muligheten til å forske innen fagområdet, noe som førte til doktorgrad og deretter utvikling av egen forskningsgruppe med spennende internasjonalt samarbeid.

Spesialiteten Fødselshjelp og kvinnesykdommer innebærer en masse fart, kirurgi og utfordrende situasjoner der man må ta raske avgjørelser som får stor betydning for mor og barn og familien. Man har aldri en kjedelig dag!

Jeg er genuint nysgjerrig på å forstå hvordan ting henger sammen. Det å være lege er en flott mulighet til å utnytte og utvikle egne ressurser, samt er en viktig kilde til glede og engasjement. Kombinasjonen av jobb som professor og overlege er gjensidig berikende og gir stor variasjon. Muligheten til å utvikle nye ideer og teste dem i forskningsprosjekter er et privilegium. En bonus med jobben min er alle de flotte menneskene jeg møter, ikke minst alle jeg utvikler forskningsprosjekter sammen med.