Forhenværende overlege dr.med. William Torjussen døde uventet julaften 2014, 85 år gammel.
Etter et par års studier innen farmasi skiftet han til medisin og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo våren 1957.
Han var distriktslege i Valldal på Sunnmøre i et års tid. Deretter spesialiserte han seg i øre-nese-hals-sykdommer og ble i 1969 ansatt som overlege ved sentralsykehuset i Kristiansand. Det var da ingen øre-nese-hals-avdeling der. Hans viktigste oppgave var å bygge opp en ny spesialavdeling, noe han ved iherdig innsats klarte i løpet av få år. I 1990 kunne den nyopprettede avdelingen flytte inn i moderne lokaler i det nybygde sykehuset på Eg.
Avdelingen tiltrakk seg dyktige medarbeidere, ikke minst på grunn av Torjussens gode faglige og administrative renommé. Den ble ansett som meget god – i første rekke på grunn av måten pasientene ble tatt hånd om på, men også fordi den hadde et godt faglig miljø og var en hyggelig arbeidsplass.
I tillegg til oppgaven som avdelingsleder var Torjussen i en periode også sjeflege ved sykehuset. Med både faglig bakgrunn og administrativ erfaring ble han i stor grad også benyttet som medlem i faglig og administrativt komitéarbeid.
Hans faglige nysgjerrighet ble utfordret av at han behandlet noen pasienter med kreft i øvre luftveier. De hadde hatt livslang ansettelse ved Falconbridge Nikkelverk, der de kunne ha vært eksponert for nikkelstøv i forbindelse med produksjonsprosessene. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten der, Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo og kolleger innen patologi startet han et forskningsprosjekt. Resultatene tydet på at det kunne være et arbeidsmiljø med nikkelforurensninger i luften som hadde bidratt til større hyppighet av kreft i øvre luftveier enn i befolkningen for øvrig. I 1980 disputerte han på resultatene av denne forskning (Nasal carcinoma in nickel workers ) ved Universitetet i Oslo og ble tildelt graden doctor medicinae.
I tillegg til sin faglige og administrative aktivitet, som i perioder var imponerende, fant han også tid til et aktivt familieliv og til å pleie sine store kulturelle interesser innen historie og musikk.
Vi, undertegnede, fikk helt fra en lykkelig studietid i 1950-årene gjennom mange år nyte godt av William Torjussens vennskap, sprudlende humør og store kunnskaper innen kultur og samfunnsforhold. Det er i takknemlighet for dette vi nå tar avskjed med ham.