På begge sider av bordet

Balansekunst

– Nå jobber du som lege i spesialisering. Har du hatt nytte av erfaringen som pasient og pårørende?

– Jeg har større forståelse for hva det innebærer å miste en funksjon. Det å være avhengig av hjelp av andre, hva det gjør med en, det har jeg større ydmykhet overfor. Løsningen på et funksjonsfall handler ikke bare om å ta seg sammen. Det er så mye snakk om at man kan jobbe med tanker, men noen grenser er det faktisk. Jeg tror nok også jeg uttrykker større forståelse i møtet med symptomer som er vanskelige å forklare, og går kanskje veien med pasientene litt lengre enn før. På psykiatrisk poliklinikk hadde jeg pasienter med diffuse plager, som jeg kanskje brukte mer tid på enn jeg ville gjort før. Jeg tror det har gjort noe med meg å være syk selv. Nei, jeg vet at det har gjort noe med meg, retter Liv.

Venner er imponert over at hun klager lite, til tross for at livet har gitt henne store belastninger.

– Jeg føler ikke at jeg tar alt på strak arm, men det hadde vel ingen gjort. Det har vært tungt, men jeg har ikke gått inn i noen depresjon. Det kunne vært nærliggende fordi livet har vært så dramatisk og krevende de siste årene. Jeg har jo ikke hele forklaringen, men noe av det handler om at jeg har prøvd å være åpen. Da mener jeg åpen både i forhold til å dele hva som skjer, og også være åpen for det gode som folk kommer med. Det hjalp veldig da mannen min ble syk. De første månedene var det usikkert om han overlevde. Venner og familie bare var der. Om det så bare var en melding på telefonen, var det akkurat som snøfnugg som lindret og dekket over det som var så vondt. Men lett har det ikke vært.

– Du har klart deg?

– Jeg har møtt mye vennlighet og fått utrolig mye praktisk hjelp. Det er ikke så lett å ta imot alt sammen, men det har hjulpet oss til å beholde en verdighet. Venner har gjort hagearbeid og hatt med mat når de har kommet på besøk. På jobben har jeg også møtt mye forståelse. Jeg begynte i ny jobb med sykmelding og var nyoperert. Ledelsen var vennlig og forståelsesfull. Nå er livet veldig timet. Vi må planlegge helger lang tid på forhånd sammen med hjemmesykepleien. Det er lite rom for spontanitet, og det er noe jeg savner.

– Hva er helsefremmende for deg?

– Jeg har lært mye gjennom samtaler med pasienter. Jeg har sett hvor viktig det er å holde fast ved noen ting i livet. Vi må ta noen utfordringer, ikke si nei til alt, men samtidig sette gode grenser. Så må vi av og til ta noen sjanser og også gjøre ting som er krevende. Det er det som fungerer for meg. Jeg har måttet hvile mye, men det nytter samtidig ikke bare å kjenne på egen slitenhet. Balanse i livet må man ta vare på. Jeg tror det hjelper å ha en bevissthet rundt det. Jeg er veldig glad i jobben min. I perioder jobbet jeg bare en liten prosent, men jeg kom meg ut om morgenen, fikk nye inntrykk og følelsen av å mestre noe. Det har betydd mye for meg.