Komposisjonelle og kontekstuelle forklaringer
I løpet av det siste tiåret er det publisert flere norske og internasjonale studier (2, 4, 6, 9, 10) som viser at det er en sammenheng mellom bosted og overvekt. Forekomsten av overvekt er høyere i rurale enn i urbane strøk. Flere studier påpeker at forklaringsfaktorene bak disse forskjellene fremdeles er usikre, og at det er helt avgjørende å identifisere dem. Forskjeller i overvekt kan forklares enten ut fra sosiodemografiske karakteristika ved innbyggerne i bestemte områder – såkalte komposisjonelle forklaringer, eller ut fra trekk ved området de lever i – såkalte kontekstuelle forklaringer (11, 12). Teoretisk polarisering bør imidlertid unngås i og med at dårlig helse og overvekt i et område like gjerne kan skyldes både variabler knyttet til menneskene og variabler knyttet til stedet.
Folk i rurale områder har i mange tilfeller lavere inntekt og lavere utdanningsnivå enn folk i urbane strøk, og lav skår på disse sosiodemografiske faktorene peker ofte mot livsstiler som i mindre grad er helsefremmende (5, 13). Flere studier indikerer imidlertid at ruralt bosted i seg selv utgjør en risikofaktor for overvekt, også når man kontrollerer for sentrale komposisjonelle variabler (4, 6, 10).
Mens det stadig kontrolleres for komposisjonelle variabler i kvantitative analyser, er det vanskeligere å inkludere potensielle kontekstuelle forklaringsfaktorer. Mulige kontekstuelle forklaringer trekkes ofte frem når de komposisjonelle variablene ikke gir tilstrekkelig forklaring, men førstnevnte blir ofte presentert kun som rene spekulasjoner. Et eksempel her er undersøkelsen utført av Svensson og medarbeidere (9), som foreslår at den geografiske variasjonen i kroppsmasseindeks muligens skyldes ulike urbane og rurale forskjeller i livsstil og ulik eksponering for et ideal om å være tynn. En annen spekulasjon er at det finnes kulturelt baserte spisemønstre på bygda som preges av store porsjoner og mange måltider med energiladet mat, såkalt «country cooking» (14), som skiller seg fra spisemønstre i mer urbane strøk. Opprettholdelse av tidligere generasjoners etablerte energiinntak kombinert med endrede aktivitetsvaner hos den rurale befolkningen, som for eksempel mindre fysisk arbeid og mer biltransport, utgjør en annen mulig forklaring (4).
Vi vet at forestillinger om det rurale påvirker politiske så vel som individuelle handlingsvalg. Synet på, og holdninger til, det rurale påvirker også samfunnets evne til å se utfordringene som utvikler seg samt hvordan negative trender håndteres og forebygges. På den ene side eksisterer en forestilling av bygda som marginalisert (15), noe som kan skape et grunnlag for en generell, kulturell motstand mot helsemyndighetene og andres offisielle ekspertkunnskap (16, 17). Rådene fra helsemyndighetene blir da oppfattet som et angrep på egne verdier og livsstil. På den annen side kan forestillingen om den rurale idyllen (18, 19) føre til en naiv tro på at folk på bygda er sunnere enn i byene.
Helseforskningens spekulasjoner, så vel som våre ruralsosiologiske spekulasjoner, tydeliggjør behovet for mer kunnskap om hva som har betydning for folks helseatferd samt hvordan de legitimerer og forklarer sine livsstilvalg sett opp mot de ulike diskursene for riktig og sunn helseatferd (20).