Bulgakov
Nesten samtidig med Tsjekhov-novellene ble en annen russisk lege og forfatter, Mikhail Bulgakov (1891–1940) utgitt på norsk. En ung leges opptegnelser handler nettopp om det som tittelen sier, om et legeliv, eller rettere, om ett år av det. Når man leser denne novellesamlingen etter Tsjekhov, eller før, kan man tro at det var Bulgakov som virket som lege og samtidig skrev, mens Tsjekhov var forfatter som var utdannet lege. Det er omvendt. Tsjekhov arbeidet med medisin så lenge han kunne, Bulgakov bare en kort periode. Ferdig utdannet ved universitetet i Kiev våren 1916 ble Bulgakov i september beordret til en liten landsby 120 km fra Moskva, der han skulle virke som distriktslege. Det var krig, og de erfarne legene var ved fronten. Til stillingen i landsbyen hørte en sykestue med operasjonssal og ansvar for fødsler. Fødsler og brokk, brokk og fødsler. Og noen fryktelige ulykker. Det var alltid noe å grue seg til. Og når han støtte på tilstander som han ikke riktig visste hvordan skulle behandles, trøstet jordmødrene og feltskjæren ham med hvor dyktig hans forgjenger, Leopold Leopoldvitsj, hadde vært. Det var ikke stor trøst i å høre at «han opererte fra morgen til kveld».
Fortellingene ble publisert i tidsskrifter i perioden 1925–27. Først i 1963 ble de funnet frem igjen og utgitt som bok. Bulgakov skrev og skrev, romaner, fortellinger og skuespill, uten å få nesten noe utgitt i Stalins Sovjet. Hans udiskutable mesterverk, romanen Mesteren og Margarita, utkom lenge etter hans død.
En ung leges opptegnelser inneholder ni noveller. De første sju henger sammen som fortellingssyklus, og de forteller om en hverdag som kan minne de fleste av oss om den frykten vi kunne oppleve da vi begynte å arbeide i sykehus. Men det er lenge siden en ung lege ble stilt alene overfor den type oppgaver jeg-fortelleren møter her. Den åttende har også et selvbiografisk preg, men en annerledes tone. Den handler om misbruk, og er etter mitt skjønn den svakeste. Etter en skade ble Bulgakov selv morfinist, men i 1918 klarte han å komme ut av misbruket.
Den siste fortellingen har igjen et helt annet preg. Også den er lagt i munnen på en lege, men fortellerstemmen og stemningen er som i Bulgakovs borgerkrigsskildring fra Kiev, romanen Den hvite garde. Den viser et dilemma, men ikke en leges dilemma, mer et generelt menneskelig.
Også hos Bulgakov er det humor – og gru. Den som selv har stått overfor vanskelige og viktige kliniske avgjørelser uten støtte i utdanning eller kolleger, vet godt at det Bulgakov forteller, ikke først og fremst er morsomt. Selv om det kan høres slik ut.
Bulgakovs novellesamling er oversatt av kollega Per Joachim Lund (f. 1928) til et lettlest og flytende norsk. Jeg kan ikke sammenlikne den norske versjonen med den russiske originalen, men Lund tåler godt å bli sammenliknet med de tyske og engelske oversettelsene (1). Han har utført en bedrift. Skulle jeg pirke på noe, måtte det være at tittelen på en av novellene, En snuoperasjon, blir for enkel i forhold til det det dreier seg om. Den engelske oversettelse Baptism by rotation sier mer om det å snu et foster som ligger i tverrleie, når du ikke har gjort det før og er den eldste i rommet. I en slik situasjon er uttrykket «en dåp» passende.
Bøkene er små og hendige med godt trykk. Disse to korte novellesamlingene kan jeg anbefale på det varmeste.