Artikkel
Jeg stiller meg litt undrende til at Tidsskriftet har valgt nettopp en akupunktør til å anmelde Gunnar Tjomlids bok (1) . Det kan jo, med tanke på innholdet, ha vært vanskelig å skille det subjektive og det objektive for anmelderen, noe som jeg også synes preger teksten. Det virker som om anmelderen først og fremst er opptatt av, noe overbærende, å beskrive boken som en bagatell, heller enn å skildre spesifikt hvilke svakheter den måtte ha.
Jeg stusser også på den siste linjen «... jeg forstår at bloggeren innimellom sliter med prøve å fylle rollen som vitenskapsmann, og enda verre, som medisinsk behandler», da Gunnar Tjomlid aldri har forfektet noen rolle som vitenskapsmann, og langt mindre som medisinsk behandler.