Gro Moen Skjøtt omtaler i sin respons forskning som skal vise "sannsynlige sammenhenger mellom MS og borreliose". Kilden er et nettavisoppslag, der det omtales ikke-publisert, framtidig forskning av legen AB MacDonald. Dette er en besynderlig tilnærming - det er jo umulig å vite om MacDonalds forskning vil bli akseptert i et vitenskapelig tidsskrift, og umulig å bedømme kvaliteten før den er publisert. Alt vi har å bygge på, er MacDonalds egne ord. Basert på PubMed-søk ser det ut til at MacDonald og hans kollega Paul Duray ikke har publisert en eneste artikkel om MS så langt. Det utelukker selvsagt ikke at han denne gang kan ha gjort en epokegjørende oppdagelse, men han kan i hvert fall ikke påberope seg ekspertise på fagfeltet.
Vatne, Mygland og Ljøstad publiserte i 2011 en studie av norske MS-pasienter der forekomsten av borreliaantistoffer var på nivå med befolkningen. Men det sier oss kanskje ikke så mye, dersom hypotesen er at det er ikke-antistoffdannende pasienter som utvikler MS på bakgrunn av borreliainfeksjon.
Det forskes i dag dels på genetiske årsaker til MS, dels på miljøfaktorer, herunder infeksjoner, som kan trigge MS hos disponerte pasienter. Prinsipielt sett hadde det selvsagt vært interessant å undersøke om borreliainfeksjon kan være en slik trigger. Men med tanke på at MS er en kronisk, fluktuerende sykdom preget av inflammatoriske atakker og en gradvis progresjon mellom atakkene, så måtte man i tillegg finne evidens for en persisterende borreliainfeksjon hos MS-pasienter.
Selvsagt ville alle MS-pasienter og nevrologene deres bli glade dersom det var så enkelt. Historien har imidlertid lært oss å være nøkterne optimister. Når man tenker over hvor ulike de nevrologiske syndromene ved MS og klassisk nevroborreliose er, og ser på utbredelsen av MS og borreliainfisert flått på verdensbasis, virker det lite sannsynlig at borrelia skal være en viktig etiologisk faktor for MS. Bør vi satse forskningsressurser på dette - eller er det andre arenaer der vi har større sjanse til å få uttelling for innsatsen?
Vedrørende biologene Mysterud & Laane anbefaler jeg Skjøtt å lese deres artikkel i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports (2013), et obskurt tidsskrift som ikke har utgitt flere utgaver siden den gang. Artikkelen presenterer en ny metode uten å sammenligne med en gullstandard, og uten å beskrive studiepopulasjonen. Det er foreløpig uvisst om prosjektet var godkjent av REK. I TV-serien om Lars Monsen ser vi Laane gi Monsen diagnosen borreliainfeksjon (basert på mikroskopifunnene), til tross for at Laane ikke er autorisert lege eller benytter en validert metode. Hvordan vil Skjøtt omtale denne framgangsmåten, på en "verdig" måte?
Som nevrolog hadde jeg syntes det var flott dersom mikroskopi av blod kunne hjelpe oss i diagnostikken av borreliose. Men i så fall må det undersøkes med vanlige, vitenskapelige metoder. Det skylder vi pasientene.
Borreliose som årsak til MS?
Gro Moen Skjøtt omtaler i sin respons forskning som skal vise "sannsynlige sammenhenger mellom MS og borreliose". Kilden er et nettavisoppslag, der det omtales ikke-publisert, framtidig forskning av legen AB MacDonald. Dette er en besynderlig tilnærming - det er jo umulig å vite om MacDonalds forskning vil bli akseptert i et vitenskapelig tidsskrift, og umulig å bedømme kvaliteten før den er publisert. Alt vi har å bygge på, er MacDonalds egne ord. Basert på PubMed-søk ser det ut til at MacDonald og hans kollega Paul Duray ikke har publisert en eneste artikkel om MS så langt. Det utelukker selvsagt ikke at han denne gang kan ha gjort en epokegjørende oppdagelse, men han kan i hvert fall ikke påberope seg ekspertise på fagfeltet.
Vatne, Mygland og Ljøstad publiserte i 2011 en studie av norske MS-pasienter der forekomsten av borreliaantistoffer var på nivå med befolkningen. Men det sier oss kanskje ikke så mye, dersom hypotesen er at det er ikke-antistoffdannende pasienter som utvikler MS på bakgrunn av borreliainfeksjon.
Det forskes i dag dels på genetiske årsaker til MS, dels på miljøfaktorer, herunder infeksjoner, som kan trigge MS hos disponerte pasienter. Prinsipielt sett hadde det selvsagt vært interessant å undersøke om borreliainfeksjon kan være en slik trigger. Men med tanke på at MS er en kronisk, fluktuerende sykdom preget av inflammatoriske atakker og en gradvis progresjon mellom atakkene, så måtte man i tillegg finne evidens for en persisterende borreliainfeksjon hos MS-pasienter.
Selvsagt ville alle MS-pasienter og nevrologene deres bli glade dersom det var så enkelt. Historien har imidlertid lært oss å være nøkterne optimister. Når man tenker over hvor ulike de nevrologiske syndromene ved MS og klassisk nevroborreliose er, og ser på utbredelsen av MS og borreliainfisert flått på verdensbasis, virker det lite sannsynlig at borrelia skal være en viktig etiologisk faktor for MS. Bør vi satse forskningsressurser på dette - eller er det andre arenaer der vi har større sjanse til å få uttelling for innsatsen?
Vedrørende biologene Mysterud & Laane anbefaler jeg Skjøtt å lese deres artikkel i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports (2013), et obskurt tidsskrift som ikke har utgitt flere utgaver siden den gang. Artikkelen presenterer en ny metode uten å sammenligne med en gullstandard, og uten å beskrive studiepopulasjonen. Det er foreløpig uvisst om prosjektet var godkjent av REK. I TV-serien om Lars Monsen ser vi Laane gi Monsen diagnosen borreliainfeksjon (basert på mikroskopifunnene), til tross for at Laane ikke er autorisert lege eller benytter en validert metode. Hvordan vil Skjøtt omtale denne framgangsmåten, på en "verdig" måte?
Som nevrolog hadde jeg syntes det var flott dersom mikroskopi av blod kunne hjelpe oss i diagnostikken av borreliose. Men i så fall må det undersøkes med vanlige, vitenskapelige metoder. Det skylder vi pasientene.