John Gunnar Mæland (f. 1947) er professor emeritus i sosialmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han er styreleder i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Har fått dekket reiseutgifter til møter i International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) av Norske leger mot atomvåpen.
Bjørn Hilt (f. 1949) er spesialist i arbeidsmedisin og arbeider ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs hospital, og ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han er medlem av styret i Norske leger mot atomvåpen, var i perioden 2006 – 12 styreleder for International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) og er fra 2012 Deputy Speaker for det internasjonale rådet i IPPNW.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kirsten Kjelsberg Osen (f. 1928) er anatom og spesialist i patologi. Hun er professor emeritus ved Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, og rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Jon B. Reitan (f. 1944) er pensjonert onkolog med særinteresse for strålemedisin, senest ved Kreftsenteret Ullevål. Han var i flere år avdelingsoverlege ved Statens strålevern inntil Avdeling Strålemedisin ble nedlagt. Han er nestleder i Norske leger mot atomvåpen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Reitan JB, Brinch L, Beiske K. Multi-organ failure aspects of a fatal radiation accident in Norway in 1982. BJR Suppl 2005; 27: 36 – 40.
8.
Fattibene P, Mazzei F, Nuccetelli C et al. Prenatal exposure to ionizing radiation: sources, effects and regulatory aspects. Acta Paediatr 1999; 88: 693 – 702. [PubMed] [CrossRef]
9.
Preston DL, Cullings H, Suyama A et al. Solid cancer incidence in atomic bomb survivors exposed in utero or as young children. J Natl Cancer Inst 2008; 100: 428 – 36. [PubMed] [CrossRef]
10.
Douple EB, Mabuchi K, Cullings HM et al. Long-term radiation-related health effects in a unique human population: lessons learned from the atomic bomb survivors of Hiroshima and Nagasaki. Disaster Med Public Health Prep 2011; 5 (suppl 1): S122 – 33. [PubMed] [CrossRef]
11.
Little MP. Cancer and non-cancer effects in Japanese atomic bomb survivors. J Radiol Prot 2009; 29 (2A): A43 – 59. [PubMed] [CrossRef]
12.
Vandre RH, Klebers J, Tesche FM et al. Electromagnetic pulse (EMP), Part I: Effects on field medical equipment. Mil Med 1993; 158: 233 – 6. [PubMed]
13.
Robock A, Oman L, Stenchikov G et al. Climatic consequences of regional nuclear conflicts. Atmos Chem Phys 2007; 7: 2003 – 12. [CrossRef]
14.
Helfand I. Nuclear famine: a billion people at risk. Global impacts of limited nuclear war on agriculture, food supplies, and human nutrition. Boston/Washington D.C.: International Physicians for the Prevention of Nuclear War/Physicians for Social Responsibility, 2012. www.ippnw.org/pdf/nuclear-famine-ippnw-0412.pdf (28.5.2012).
15.
Hotez PJ. Nuclear weapons and neglected diseases: the «ten-thousand-to-one gap». PLoS Negl Trop Dis 2010; 4: e680. [PubMed] [CrossRef]
Kommentarer
( 1 )
Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
Utenriksdepartementets konferanse i Oslo 4.-5. mars i år med tittelen Humanitarian Impact of Nuclear Weapons hadde delegasjoner fra 128 regjeringer, men bare fra to av ni land med atomvåpen (India og Pakistan). WHO, Den internasjonale røde kors komiteen (ICRC) og flere FN-organisasjoner var representert. UD hadde også invitert en rekke frivillige organisasjoner som observatører, blant andre Norsk folkehjelp Norske leger mot atomvåpen (NLA) og International Campaign for Abolition of Nuclear Weapons (ICAN), til sammen ca. 550 deltakere.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin åpningstale bl a at politikere i årevis har debatert de sikkerhetsmessige utfordringene som den vedvarende tilstedeværelse av atomvåpen og det økende antall atomvåpen-stater stiller oss overfor. “Denne konferansen har et annerledes utgangspunkt. Den stiller dype og alvorlige spørsmål: Hvis kjernevåpen skulle bli brukt, hva vil konsekvensene være? Vil vi være i stand til å handtere den humanitære katastrofen som vil bli resultatet av en detonert bombe?"
Konferansedeltakerne fikk presentert faktabasert informasjon som i sum slo fast at bruk av atomvåpen fører til uakseptable lidelser og at adekvat medisinsk hjelp i så fall vil være umulig. Det finnes ingen beredskap. Peter Maurer, president i ICRC var meget klar på at når det gjelder atomvåpen, er forebygging, inkludert utarbeiding av en avtale for å forby og eliminere slike våpen, den eneste farbare vei videre. Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, fortalte oss at hennes organisasjon er engasjert i å få til et forbud som den eneste realistiske løsning når det gjelder de humanitære følger av atomvåpen, inkludert hungersnød som følge av klimatiske endringer (“nuclear winter").
Det var, så vidt vi oppfattet, ingen på denne konferansen som nevnte atomvåpnenes eksistens som en strategisk nødvendighet for å sikre en “maktbalanse" og hindre store regionale militære konflikter.
Mange vil kanskje tenke at “var det virkelig nødvending med en slik konferanse for slå fast at atomvåpen er en potensiell katastrofe, i stand til å eliminere sivilisasjonen slik vi kjenner den." Så lenge atomvåpen inngår i de militære strategier i mange land, er vi dessverre det. Det er ennå ca 19000 atomvåpen i verden - de fleste med betydelig større sprengkraft enn de to bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Oslo-konferansen er starten på en prosess. Ved avslutningen i Oslo inviterte Mexico til en oppfølgingskonferanse på nyåret 2014. Da håper man at enda flere nasjoner vil delta - kanskje også flere som har atomvåpen.
Hva kan Legeforeningen gjøre?
Legeforeningen må ikke lenger forholde seg taus i en sak med så potensielt vidtgående medisinske konsekvenser. En rekke norske organisasjoner og virksomheter har gitt sin tilslutning til den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN- se bl a www.icanw.no og www.icanw.org). Legeforeningen bør være blant dem. Ta forebyggende medisin på alvor!
Hans Asbjørn Holm Kirsten Osen
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Publisert: 5. mars 2013
Utgave 5, 5. mars 2013
Tidsskr Nor Legeforen 5. mars 2013
doi:
10.4045/tidsskr.12.1476
Mottatt 14.12. 2012, første revisjon innsendt 29.1. 2013, godkjent 31.1. 2013. Medisinsk redaktør Are Brean.
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Utenriksdepartementets konferanse i Oslo 4.-5. mars i år med tittelen Humanitarian Impact of Nuclear Weapons hadde delegasjoner fra 128 regjeringer, men bare fra to av ni land med atomvåpen (India og Pakistan). WHO, Den internasjonale røde kors komiteen (ICRC) og flere FN-organisasjoner var representert. UD hadde også invitert en rekke frivillige organisasjoner som observatører, blant andre Norsk folkehjelp Norske leger mot atomvåpen (NLA) og International Campaign for Abolition of Nuclear Weapons (ICAN), til sammen ca. 550 deltakere.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin åpningstale bl a at politikere i årevis har debatert de sikkerhetsmessige utfordringene som den vedvarende tilstedeværelse av atomvåpen og det økende antall atomvåpen-stater stiller oss overfor. “Denne konferansen har et annerledes utgangspunkt. Den stiller dype og alvorlige spørsmål: Hvis kjernevåpen skulle bli brukt, hva vil konsekvensene være? Vil vi være i stand til å handtere den humanitære katastrofen som vil bli resultatet av en detonert bombe?"
Konferansedeltakerne fikk presentert faktabasert informasjon som i sum slo fast at bruk av atomvåpen fører til uakseptable lidelser og at adekvat medisinsk hjelp i så fall vil være umulig. Det finnes ingen beredskap. Peter Maurer, president i ICRC var meget klar på at når det gjelder atomvåpen, er forebygging, inkludert utarbeiding av en avtale for å forby og eliminere slike våpen, den eneste farbare vei videre. Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, fortalte oss at hennes organisasjon er engasjert i å få til et forbud som den eneste realistiske løsning når det gjelder de humanitære følger av atomvåpen, inkludert hungersnød som følge av klimatiske endringer (“nuclear winter").
Det var, så vidt vi oppfattet, ingen på denne konferansen som nevnte atomvåpnenes eksistens som en strategisk nødvendighet for å sikre en “maktbalanse" og hindre store regionale militære konflikter.
Mange vil kanskje tenke at “var det virkelig nødvending med en slik konferanse for slå fast at atomvåpen er en potensiell katastrofe, i stand til å eliminere sivilisasjonen slik vi kjenner den." Så lenge atomvåpen inngår i de militære strategier i mange land, er vi dessverre det. Det er ennå ca 19000 atomvåpen i verden - de fleste med betydelig større sprengkraft enn de to bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Oslo-konferansen er starten på en prosess. Ved avslutningen i Oslo inviterte Mexico til en oppfølgingskonferanse på nyåret 2014. Da håper man at enda flere nasjoner vil delta - kanskje også flere som har atomvåpen.
Hva kan Legeforeningen gjøre?
Legeforeningen må ikke lenger forholde seg taus i en sak med så potensielt vidtgående medisinske konsekvenser. En rekke norske organisasjoner og virksomheter har gitt sin tilslutning til den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN- se bl a www.icanw.no og www.icanw.org). Legeforeningen bør være blant dem. Ta forebyggende medisin på alvor!
Hans Asbjørn Holm Kirsten Osen