ORIGIN-resultatene
Det var ingen forskjell i dødelighet eller i forekomst av kardiovaskulære hendelser (primære endepunkter) mellom dem som var randomisert til insulin glargin og dem som fikk konvensjonell behandling. Det var heller ikke signifikante forskjeller på en rekke sekundære endepunkter. Antallet som opplevde alvorlig hypoglykemi var lavt i begge gruppene (1/100 personer/år i insulingruppen, mot 0,3/100 personer/år i kontrollgruppen). Gjennomsnittlig vektøkning var 2,1 kg høyere i insulingruppen enn i kontrollgruppen.
Tilskudd av 1 g omega-3-fettsyrer hadde heller ingen effekt på dødelighet eller ikke-fatale kardiovaskulære hendelser. Betydningen av omega-3-tilskudd ved diabetes har vært omdiskutert, og studien bringer derfor en viktig avklaring. Det er ikke grunn til å anbefale tilskudd av omega-3-fettsyrer i en dosering som den utprøvde til pasienter med diabetes og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Selv om det var en liten reduksjon i gjennomsnittlig nivå av triglyserider (– 0,16 mmol/l), er det viktig å understreke at man i studien ikke undersøkte effekten av triglyseridsenkende behandling med Omacor, ettersom dosen var relativt lav og gjennomsnittlig triglyseridnivå i studiepopulasjonen ved start ikke var høyt (1,58 mmol/l).
Studien viser altså en nøytral effekt – ved at endepunktene forekom like hyppig i intervensjons- som i kontrollgruppene. Den gir likevel ny og viktig kunnskap. ORIGIN-studien inkluderte et stort antall pasienter, det reduserer risikoen for å overse en reell forskjell mellom behandlingsmetodene. Den var også langvarig og hadde meget god oppfølging (endepunktsoppfølging hos > 99 % av deltakerne), og man undersøkte viktige spørsmål med direkte relevans for dagens behandling.
Et interessant funn er at man særlig ved behandling med insulin glargin, men også ved standardbehandling, opprettholdt god kontroll av fastende blodsukker i de seks årene studien varte. Det står i motsetning til funnene i flere tidligere studier av type 2-diabetes, og viser at ved god oppfølging og moderne behandling i tidlig fase er sykdommen ikke så progredierende som tidligere antatt.
Selv om studien ikke kunne bekrefte forskernes hypotese om at tidlig insulinbehandling ville ha gunstig effekt på hjerte- og karhendelser, var det et viktig funn at det ikke var noen tegn til økning i slike hendelser eller høyere dødelighet ved behandling til normoglykemi med insulin glargin sammenliknet med konvensjonell behandling. Etter at ACCORD-studien ble stoppet prematurt på grunn av økt dødelighet i den intensivt behandlede gruppen (3) har flere reist tvil om verdien av intensivert blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes.
Et tredje viktig funn er lik forekomst av kreft i de to gruppene. Etter at flere epidemiologiske studier kunne tyde på at bruk av insulin, særlig insulin glargin, var assosiert med en økning i kreftforekomst, er funnene i ORIGIN-studien viktige. Det var nesten 1 000 krefttilfeller blant de vel 12 000 deltakerne i løpet av seks år, og antall tilfeller var likt fordelt mellom gruppen som fikk insulin glargin og kontrollgruppen. Dette er betryggende og understreker viktigheten av å supplere kunnskapen fra epidemiologiske studier med randomiserte, kontrollerte undersøkelser.