Helse som arena for kontroll
Forfatteren gir et veldokumentert innblikk i en interessant del av kulturhistorien. Illustrasjonene er velvalgte, og han refererer til et stort antall trykte kilder og til et meget omfattende og variert arkivmateriale i Danmark, USA og Vestindia. Han nevner også et stort antall fagpersoner som har gitt ham råd og hjelp. Boken er en redigert og oversatt utgave av forfatterens ph.d.-avhandling fra 2006. Målgruppen er således den vitenskapelige verden, selv om boken er lettlest og fengslende også for andre.
Niklas Thode Jensens medisinhistoriske studie bør imidlertid leses på bakgrunn av dens hypoteser og intensjoner. Allerede i forordets annen setning flagger han sitt anliggende: «The inspiration originates from historians like David Arnold, Mark Harrison, Sharla M. Fett and others, who have shown that European medicine was used as a powerful tool for the colonisation and control of other people and countries.» Foruten å studere bl.a. helse og helsetiltak for slavene rent deskriptivt har han således et maktperspektiv – helse som et styringsinstrument, og som en arena for kontroll. Her følger han tankegangen til Michel Foucault (1926 – 84).
Jensen sammenlikner sitt materiale fra danske vestindiske plantasjer med tilsvarende data fra engelske og franske øyer i samme område. Sammenlikningen er imidlertid ikke like god når det gjelder mer nærliggende grupper, f.eks. de lokale danskene eller især primærkontakten med omverdenen – sjøfolkene. Rigsarkivet i København har et omfattende og velordnet medisinsk materiale om helse blant marinepersonell som tjenestegjorde i Vestindia. Noe av dette materialet ble delvis bearbeidet i 1960-årene, men det kunne vært gjort mer. Jensen kunne sammenholdt sitt materiale med dette for å fortelle noe om sykdomsspredning mellom grupper, og derved også noe om effekten av helsetiltak for de ulike gruppene. Han har heller ikke brukt en sykdomsinndeling som kunne vært egnet for slik sammenliknende drøfting. I tyske og franske sosial- og medisinhistoriske miljøer ble det dessuten især i 1970-årene gjennomført studier for å belyse interaksjonen mellom ernæring, hygiene, smitte, immunitet, fertilitet m.v. i historiske populasjoner som levde under marginale forhold. Erfaringene herfra antas å kunne ha vært av verdi for diskusjonen av Jensens data, likeledes synspunkter fra samtidig, 1800-talls medisinsk litteratur som beskriver medisinsk viten og praksis der og da.