Rekruttering, organisering og kvalitet
Selv om hovedtrekkene i fastlegereformen har vært en suksess, er det utfordringer. De kan oppsummeres under overskriftene rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring. Det handler om å sikre at nok leger rekrutteres til yrket, at tjenesten, tilbudet til pasientene og kontakten med øvrige deler av helsetjenesten er organisert på smarteste måte og at det sikres kontinuerlig forbedring av kvalitet i både fastlegenes arbeid og i den allmennmedisinske utviklingen.
Fastlegeforskriften er ikke ledsaget av andre mål og planer fra regjeringen. I sum betyr dette at ingen av de grunnleggende problemene knyttet til å sikre rekrutteringen, heve kvaliteten og forbedre organiseringen av fastlegeordningen blir møtt. Dette arbeidet har Høyre nå løftet med et representantforslag i Stortinget (2).
Behovet for å sikre rekrutteringen til fastlegetjenesten har vært fremhevet i en rekke offisielle dokumenter. I forarbeidene til fastlegeordningen heter det at «Den mest kritiske faktoren er tilstrekkelig tilgang på leger til primærlegetjenesten generelt» (3). I høringsnotatet tar regjeringen igjen opp dette (1).
For Høyre er det viktig at det legges til rette for at fastlegeyrket blir mer attraktivt og at rekrutteringen stimuleres. Da må man se på hvordan man kan få flere utdanningsstillinger og hvorvidt medisinstudiet er tilstrekkelig tilpasset målet om flere årsverk i primærhelsetjenesten. Nye oppgaver og krav om effektivitet må tilpasses kapasiteten, slik at yrket blir håndterbart og fristende.
I Helsedirektoratets arbeidsnotat Behov for legeårsverk 200 – 2015 (4) antydes et behov for 2 700 nye legeårsverk i primærhelsetjenesten, trass i usikkerhet knyttet til beregningene. Gitt det store behovet er det nødvendig med en opptrappingsplan. Dette har Høyre nå foreslått for Stortinget.
Kvaliteten i allmennmedisinen og allmennlegetjenesten må styrkes. Legeforeningens arbeid for å få etablert et senter for allmennmedisinsk kvalitetsutvikling (SAK) er viktig. Høyre har i alle ledd av helsesektoren vært opptatt av at det må satses på kompetanse og utdanning for å løse morgendagens utfordringer. I fastlegetjenesten er spesialisering i allmennmedisin en viktig måte å sikre kvalitet hos legene. Alle nye fastleger bør være eller utdannes til spesialister i allmennmedisin. Gitt samhandlingsreformens målsettinger er det viktig at kompetansegrunnlaget økes og at forskningsintensiteten i allmennmedisin økes.
Før jul foreslo bl.a. Høyre et IKT-løft for spesialisthelsetjenesten (5). Men IKT-utfordringene er ikke mindre i primærhelsetjenesten. Det er nødvendig at det også i primærhelsetjenesten ses på hvordan vi kan få til et IKT-løft som støtter opp under kvalitetsutvikling og samhandling.
Takk for innspill fra Bernt Høie. Debatten blant fastleger har i disse dager nådd et nytt nivå. Aldri før har så mange vært i alvorlig i tvil i forhold til fremtiden for vårt yrke, og aldri har så mange vurdert alternativer til å fortsette som fastleger. På bakgrunn av Fastlegeordnngens suksess i befolkningen, bør denne holdningsendringen hos fastlegene, representere et jordskjelv hos de fleste politikere. Vi har invitert til dialog helt siden forskriftsforslaget ble kjent, vi har presentert visjoner om en fastlegeordning i utvikling og med forbedringspotensialer i fremtiden, b,.l.a. gjennom et stort IKT- løft, men har kun blitt møtt med maktarroganse og uvitenhet.
Jeg setter pris på at Høie ser en del helt sentrale sider av fastlegenes motstand mot forskriftsforslaget. Dersom hans politikerkolleger i regjering ikke ser det samme, vil primærhelsetjenesten se annerledes ut i 2013.