Artikkel
Mikroskopisk hematuri uten tilleggssymptomer kan være et tidlig tegn på nyresykdom.
En undersøkelse fra Israel viser at asymptomatisk hematuri gir økt risiko for nyresvikt mange år senere (1) . Funnene baserer seg på data fra mer enn en million rekrutter som var til sesjon i perioden 1975 – 97. Persisterende asymptomatisk hematuri ble definert som mikroskopisk bekreftet hematuri ved minst tre tidspunkter, samtidig som supplerende undersøkelser var negative. Bare 0,3 % av deltakerne oppfylte disse kriteriene.
Ved å koble opplysningene til et nasjonalt helseregister for dialyse- eller transplantasjonstrengende pasienter, fant man at sannsynligheten for nyresvikt i løpet av 22 år hos disse var 0,7 %, eller nesten 20 ganger så høy som hos dem som ikke hadde hatt hematuri. I en ledsagende kommentar anbefales det at man igjen innfører urinprøver som en del av helseundersøkelser av unge voksne (2) .
– Studien viser at isolert mikrohematuri kan være et tegn på begynnende nyresykdom, sier overlege Anders Hartmann ved Oslo universitetssykehus. – Men forekomsten av alvorlig sykdom var likevel lav. Dessuten fikk de fleste som ble syke kronisk glomerulonefritt, en tilstand som bare unntaksvis kan forebygges eller behandles med spesifikke midler.
I dag mener vi den beste måten å screene på er å måle proteinuri og estimere nyrefunksjon ut fra serum-kreatininnivå. Studien viser at man også bør vurdere isolert mikrohematuri som risikofaktor for senere nyresvikt. Men dataene alene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale systematiske masseundersøkelser på befolkningsnivå. Hvis man derimot tilfeldig avdekker vedvarende mikrohematuri hos unge mennesker, er det viktig å utelukke sykdommer i urinveiene. Deretter bør man følge opp pasienten med 1 – 2 års mellomrom, sier Hartmann.