Mindre preventiv, mer kurativ
Nok snakk. Nok privatliv. Øystein Evjen Olsen vil tilbake til saken.
– Du skjønner, problemet med de vertikale programmene er at vanlige folk ikke ser effekten. Det man oppnår, er fravær av en potensiell sykdom.
– Man skulle jo tro at det er bra? Særlig dersom man vil redde flest mulig?
– Det handler ikke bare om å redde liv, men å redde for et større formål enn kostnadseffektivitet og å lette «burden of disease». Kvalitet er mye viktigere enn kvantitet, særlig under stor ressursmangel. Kvalitet skaper tillit, sier Evjen Olsen.
– Det blir som å gi full antibiotikakur til én person, i stedet for å gi 14 personer hver sin tablett?
– Nettopp. Å tilby for dårlig kvalitet til mange, er ikke fattigdomsorientert. Tvert imot øker det fattigdom ved at pasienter bruker ressurser på behandling som i beste fall ikke virker, og i verste fall gjør dem sykere og enda fattigere. Utfallet blir «iatrogen fattigdom».
Han har snakket seg varm nå. Det blir lite rom for å snakke om tilliten han har til Gud, om familielivet, hobbyer og livet utenfor jobben. Vi får bare gå ut ifra at det finnes noe slikt.
– Det jeg mener når jeg sier at helsesystemene er i ferd med å kollapse, er at de kurative tjenestene er så godt som ikke-eksisterende utenfor de store byene. I praksis må man satse mer på kurative helsetjenester. Og man må fokusere mer på infrastruktur.
– Hvorfor er det ikke flere som sier det samme som deg?
– Jeg tror ikke jeg er alene om disse tankene. Mange med praktisk erfaring har nok gjort seg tilsvarende refleksjoner. Men vi tar kanskje tilliten for gitt. Når vi intervenerer i fattigere land, vektlegges likhet og effektivitet. Det er viktig for oss, men tilliten er viktigere enn disse andre verdiene. I tillegg er tillit et vanskelig begrep å definere. Det blir vanskeligere for en giver å bekrefte effekten av sine donasjoner. Hvordan skal man melde tilbake til Bill Gates og fortelle hvor stor tillit bidraget hans har skapt?
– Du liker kanskje ikke uttrykket «mest ut av hver krone»?
– Joda, det er ok, men det kommer an på hva man måler. Begrepet kostnadseffektivitet er en verdi blant mange, og er basert på økonomiens premisser og deres vitenskap. Men når økonomien går fra å være en sosialvitenskap til en naturvitenskap, går det galt av sted. Det blir til dels meningsløst, sier helseøkonomen.