Lege for døve og hørende
– Hvorfor ble du døvelege?
– Jeg har en kommunal stilling som ble opprettet for ti år siden. Stillingen er hjertebarnet til en del ildsjeler på Rådgivningskontoret for hørselshemmede, som jeg hører inn under. Det er en full stilling, og jeg har åpen liste. Stillingsbeskrivelsen går ut på at jeg er lege for døve. Jeg har foreløpig et par hundre døve og tunghørte på min fastlegeliste, resten av pasientene er hørende. Det kan jo være en glidende overgang, pasienten kan være tunghørt, og av og til er det pårørende på listen. Du trenger ikke identifisere deg som døv for å bruke meg som fastlege.
– Finnes det flere døveleger?
– Jeg har den eneste døvelegestillingen i Skandinavia. De har en liknende ordning i Østerrike og i Storbritannia. I Østerrike er ordningen koblet til sykehus. Pasienten henvises dit og får en full gjennomgang der, og så sendes det epikrise til fastlegen. Vi er de eneste som har en ordning med fastlege med spesialkompetanse.
– Hvorfor trenger man døveleger?
– Det ble undersøkt hva de døve savnet mest innen helsevesenet, og det var en lege som kunne tegnspråk. Det er dessverre en kjent sak at døve får dårligere helseoppfølging enn hørende. De kommer sjeldnere til lege og lider ofte av flere sykdommer, som gjerne blir oppdaget sent. Det er dårlig kommunikasjon, de døve føler ofte at de strever med å få formidlet det de har på hjertet. Noen leger innen psykiatrien kan tegnspråk, men det fantes tidligere ingen allmennleger med den kompetansen. Jeg er den tredje på ti år som har stillingen, og jeg tar sikte på å få så god tegnspråklig kompetanse at jeg kan klare meg uten tolk. Det er ikke bare tegnspråket som er viktig, man må forstå en del koder og bruke nok tid.
– Hvordan fungerer en tolkesamtale for døve?
– Vi er flere i rommet, ofte har pasienten med seg følge i tillegg til tolken. I en konsultasjon skal du forstå alt, det holder ikke å forstå det meste.
– Hvordan er det å snakke medisin på tegnspråk?
– Det finnes tegn for alt, så det er i prinsippet ikke vanskeligere å forklare sykdom på tegnspråk enn på vanlig norsk. I verste fall kan man lage et tegn.
– Hva er tegnet for høyt blodtrykk?
Husa viser tegnet ved å holde seg rundt overarmen. – Man lager et symbol for blodtrykksmansjetten. Tolkene kan også velge å bokstavere. Noen pasienter kan ikke norsk tegnspråk, det gjelder f.eks. mange innvandrere. Noen kan heller ikke lese og skrive. Da er utfordringen stor.
– Hvordan kommuniserer man da?
– Det er viktig å ha en god tolk, bruke mye tid og ta slike pasienter ofte inn til time. Det er faktisk ikke nødvendig å kunne lese, skrive eller kunne tegnspråk hvis begge parter prøver hardt å gjøre seg forstått.