Sin brors vokter

Det vi ikke tør snakke om

«Två sanningar närmar sig varann. En kommer inifrån, en kommer utifrån, och där de möts har man en chans att få se sig själv,» heter det i et dikt av Tomas Tranströmer. Helsetilsynet har mandat til å kikke oss i kortene, særlig dem vi forsøker å holde tett til brystet.

– Hva er det verste?

– Helsepersonell som utnytter, ikke respekterer eller rett og slett ikke forstår pasientens sårbarhet. Faglige feil er mye sjeldnere grunnlag for alvorlige reaksjoner fra tilsynet. Når vi tar autorisasjonen fra folk, handler det oftest om rus, seksuelle relasjoner eller tyveri fra pasientene. Alle som vedkjenner seg følelsene sine, vil gjenkjenne forbudte impulser og avgrunner i seg selv. Poenget er hvordan vi håndterer dem. Profesjonalitet er mer enn faglighet. Det du ikke tør snakke med kollegaen din om, er trolig ikke profesjonelt.

– Det er blitt et mantra at man lærer av sine feil. Men er vi tjent med nervøse leger som er så redde for å gjøre feil at de systematisk overdiagnostiserer og overbehandler?

– I Norge er fagmiljøene gitt mye tillit i forvaltning av forsvarlighet og kvalitet. Tillit må besvares med tilsvarende selvjustis. En ivrig og åpen fagkultur er det viktigste verktøyet, den kan aldri erstattes av et detaljert regelverk eller faglige retningslinjer. En av mine tidlige læremestre var Dagfinn Moe, administrerende overlege og kirurg da jeg var turnuslege ved Farsund sykehus. Han viste oss hvor det skjøre balansepunktet mellom for mye og for lite ligger i praksis. Samtalene med ham før, under og etter undersøkelser og operasjoner var uvurderlige bilder på hvordan et levende mikrofellesskap er avgjørende for å stabilisere den medisinske atferden til hver enkelt av oss på et fornuftig nivå. Han greide å formidle faglig interesse kombinert med respekt for den enkelte pasient helt uten teori. Kall det gjerne livsveisetikk – hvordan man møter dilemmaer med frimodighet og trygghet rotfestet i det levde profesjonelle livet.

Krenkelser av sårbare enkeltindivider og grupper kan også være institusjonelle og legitimert fra sentralt hold. Geir Sverre Braut er opptatt av etikken rundt meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA).

– MRSA rammer ikke bare sterke grupper, men like gjerne gamle med kognitiv svikt på tampen av livet. I motsetning til hiv-/aidspasientene har ikke disse noen lobbyister som lager bråk på deres vegne. Ofte blir de smittede isolert nederst i gangen på sykehjemmet med instruks om at betjening og pårørende skal kle seg i grønt eller gult før de går inn. Så blir de fratatt Jærbladet på grunn av smittefrykt. Man skal pinadø ha gode smittevernargumenter for å forsvare slike angrep på integritet, sårbarhet og selvbestemmelse.