Ulik etnisk tilhørighet gir ulik helsestatus
Problemet er at man på denne måten konstruerer kategorier som ikke finnes – dermed går man glipp av vesentlig informasjon. Etter vår mening må man se på hver enkelt etnisk gruppe separat dersom man skal kunne få reell kunnskap om helseforskjeller norske minoritetsgrupper imellom. Med «etnisk tilhørighet» menes felles opphav, felles språk, levevaner, kultur og religion. Etnisk tilhørighet inkluderer således både biologiske og miljømessige faktorer, noen ganger i tillegg lik migrasjonshistorie og erfaringer (1). Det har betydning for de ulike innvandrerbefolkningenes helsestatus at de i utgangspunktet har ulik etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn. I tillegg kommer at forhold knyttet til selve migrasjonen, f.eks. årsak, oppholdstid og grad av diskriminering i Norge vil variere mellom gruppene. Og man må ikke glemme at en innvandrer – som alle andre mennesker – er preget av sin individuelle historie.
Alt dette påvirker helse og helseatferd både før og etter migrasjonen, det er dokumentert på og innenfor etnisk gruppenivå. Etnisitetens betydning er vist ved etnisitetsbaserte studier, f.eks. InnvandrerHUBRO (2001 – 02) (6) og Statistisk sentralbyrås levekårundersøkelse (7). Disse viste klare forskjeller i helsestatus (morbiditet og risikofaktorer) og sosioøkonomisk status mellom og også innenfor etniske grupper og sterk sammenheng mellom etnisitet og helsestatus.
I studier hvor ulike etniske grupper slås sammen og kategoriseres som én, kan informasjon om ulikhet mellom gruppene når det gjelder helsestatus og risikofaktorer bli tilslørt. Denne konsekvens er blitt omtalt som «black box epidemiology» – årsakssammenhengen bak slike ulikheter forblir ukjent og skjult («black»), men slutningen som trekkes på studiegruppenivå, er at årsaksmekanismene ligger innenfor selve den påviste sammenhengen («box»).
Likevel blandes innvandrergrupper fremdeles sammen i én «boks», til tross for at sterke innvendinger mot en slik homogenitet fremkom allerede tidlig i 1990-årene (8). I tillegg til de vitenskapelige hensyn til reliabilitet og validitet forplikter også etiske og moralske hensyn – f.eks. at det kan bli vanskelig å treffe med målrettede tiltak for utsatte grupper. Det er ingen tvil om at forskning på migrasjon og helse byr på mange utfordringer. Vanlige problemer kan være små populasjoner, lav deltakelse, språkbarrierer og begrensede ressurser. Men dette kan ikke rettferdiggjøre sammenslåing av svært forskjellige grupper, noe som kan lede til feiltolkninger når det gjelder ulike innvandreres helsestatus.