Nei til skadede barn
Under denne katastrofen var det uenighet om samarbeid, løsninger og prioriteringer, men en sak var det muligens enighet om: Skadede barn måtte holdes på mer enn en armlengdes avstand fra Norge. Det erfarte i hvert fall jeg da jeg i mediene våget å ventilere muligheten for å hente noen av barna til Norge for behandling her. Det var overraskende hvor mange negative motforestillinger jeg ble møtt med.
Det vektigste motargumentet var at det er bedre å behandle de skadede på stedet. Men det forutsetter at de faktisk får hjelp der de ligger skadet. En flytur til Norge tar 14 timer – mange av barna i Haiti måtte vente mye lenger. Dessuten kunne avansert behandling av kompliserte skader ha kompensert for de traumer et barn som fjernes fra sitt nærområde kunne bli påført.
Mange mente at et motargument mot å bringe barn til Norge var manglende transportmuligheter. Røde Kors hentet sårede PLO-soldater i Beirut i 1983. Både Helsedirektoratet og Forsvaret har utstyr som gjør det mulig å konvertere passasjerfly til ambulanseformål. Det er vel ikke meningen at alle fly kun skal brukes til å sende solhungrige nordmenn til de karibiske øyer?
En annen grunn til ikke å ville ta imot pasienter til Norge er mangel på kapasitet her hjemme. Dessuten var man redd for at de skulle bringe med seg komplikasjoner som for eksempel antibiotikaresistens. Men midlertidige nødhospitaler kan opprettes i Norge i egnede lokaler. Under krigen i Bosnia opprettet vi ortopediske operasjonsstuer i hagen til sykehuset i Banja Luka. Infeksjonskomplikasjonene ble en brøkdel av hva de var inne i sykehuset. Utenriksdepartementet har fortsatt komplett beredskapsmateriell til å opprette 15 operasjonsstuer med to bord hver. Medisinsk forbruksmateriell til 100 000 operasjoner og oppfølgende behandling i ti dager støver ned i et lager og venter på at det blir krig i Norge. Kunne vi ikke ha brukt av dette før det går ut på dato?
Forsvaret kan ikke lenger hjelpe til med eget mannskap i internasjonale katastrofer. Forklaringen er at i bjørnehiet ligger nå kun en død rev. Krig skjer ikke lenger i vår steinrøys. 13 000 sanitetspersonell, 33 feltsykehus og et stort antall sykebiler, hospitalskip og sykeleire har Forsvaret for lengst kvittet seg med.