Artikkel
Insektsnett og endosebehandling med liposomal amfotericin B kan være nyttige tiltak mot visceral leishmaniasis.
Visceral leishmaniasis antas å ramme 500 000 mennesker årlig, hvorav 60 000 dør. Sykdommen er særlig utbredt på det subindiske kontinent, der den også kalles kala-azar, som betyr «svart feber». Den skyldes parasitten Leishmania donovani som overføres ved bitt av sandfluer. Vektorkontroll er derfor en mulig tilnærming for å begrense smitte. I en studie har man sett på effekten av impregnerte insektsnett (1) . Klynger i 12 geografiske regioner i India og Nepal ble randomisert til bruk av nett eller ikke. Ti husstander i hver region ble utstyrt med insektsfeller, og telling av antall fangede sandfluer ett år etter intervensjon viste en reduksjon på 24,9 % (95 % KI 1,8 – 42,5, p = 0,036) i intervensjonsregionene sammenliknet med kontrollene. Effekten er ikke like stor som det man har sett på reduksjon av antall mygg i kampanjer mot malaria ved bruk av myggnett i Afrika.
Standardbehandling for visceral leishmaniasis i India har vært amfotericin B deoxycholat, gitt som 15 doser (2) . Det er nå vist at én dose liposomal amfotericin(3) . Tidligere studier har vist dårligere effekt av slik endosebehandling, men da har man brukt lavere dose enn 10 mg/kg, som ble gitt i den ferske studien. Slik endosebehandling blir totalt sett billigere, til tross for at prisen for liposomal amfotericin