Kirurgisk tidsskrift
British Journal of Surgery er et ledende internasjonalt, generelt kirurgisk tidsskrift med en historie tilbake til 1913. Målt etter impaktfaktor er det det høyest rangerte kirurgiske tidsskriftet i Europa og det nest høyest rangerte på verdensbasis, kun passert av Annals of Surgery. Redaksjonen er satt sammen av kirurger fra hele Europa, med representanter fra ulike nasjonale eller fagspesifikke kirurgiske foreninger som er tilnyttet tidsskriftet. For noen år tilbake ble European Journal of Surgery og Swiss Surgery innlemmet i tidsskriftet. Medlemskap gir både innflytelse i styret og tidsskriftsabonnement for medlemmene i de kirurgiske foreningene. I motsetning til det som er tilfelle i Sverige, er verken Norsk kirurgisk forening eller noen av underforeningene assosiert medlem av BJS. Følgelig er det heller ikke nordmenn med i styret eller «editorial board».
BJSs internasjonale fokus vises også ved at hovedtyngden av de publiserte artiklene de siste tiårene er blitt levert fra land utenfor Storbritannia, særlig fra andre land i Europa (6, 7). Mer enn 1 200 manuskripter sendes inn årlig, hvorav knapt 15 % aksepteres for publisering etter en omfattende faglig og redaksjonell prosess. BJS er at av de tidsskriftene som mottar og vurderer flest randomiserte studier innen fagområdet kirurgi, og arbeider publisert her er ofte retningsgivende for endringer innen kirurgien. Redaktørene møtes månedlig i Royal College of Surgeons’ lokaler i London i tillegg til faste møter i forbindelse med den årlige britiske kirurgikongressen og ved seminarer om tidsskriftrelaterte emner, som artikkelskriving og fagfellevurdering.
Michael Bretthauers og mitt arbeidsopphold i henholdsvis New England Journal of Medicine og British Journal of Surgery hadde sannsynligvis ikke vært mulig uten Tidsskrift for Den norske legeforening som springbrett. Min erfaring er den samme som Bretthauers: Tidsskriftets redaksjonelle arbeid står seg godt i internasjonal målestokk (8).
Kanskje burde flere unge leger og forskere i Norge søke uforpliktende erfaringer som «redaktørlærling» i tidsskrift, enten her hjemme eller i større internasjonale tidsskrifter som BJS, Radiology og NEJM, for å få en redaksjonell førstehåndserfaring. Dette er uforpliktende for begge parter, men gir mulighet for å høste erfaring og se prosesser fra innsiden.