Artikkel
Den såkalte cirkadianske klokken påvirker fysiologien i flere organismer. Nå viser en ny studie at den også påvirker DNA-reparasjonen hos mennesker.
En viktig mekanisme for DNA-reparasjon er nukleotideksisjonsreparasjon. Denne mekanismen reparerer f.eks. DNA-skader indusert av ultrafiolett lys og av visse kjemoterapeutika. Pasienter med syndromet xeroderma pigmentosum har defekter i nukleotideksisjonsreparasjonen, og hos disse er frekvensen av hudkreft 1 000 ganger høyere enn hos andre. Ved å undersøke hjernen i musemodeller har man nå funnet ut at denne reparasjonsmekanismen påvirkes av cirkadianske svingninger. Aktiviteten er lavest om natten, stiger fra tidlig om morgenen og er høyest tidlig på ettermiddagen (1) .
Den amerikanske forskergruppen tok vevsprøver med fire timers intervaller fra musehjerner og målte genuttrykk og cellenes DNA-reparasjonsevne. Variasjonen i denne så ut til å være forårsaket av variasjon i nivået av proteinet xeroderma pigmentosum A (XPA).
– Det trengs mer enn 20 proteiner for å fullføre reparasjon av UV-induserte DNA-skader, og XPA-proteinet er nødvendig for gjenkjenning og initiering av DNA-reparasjonen, sier professor Arne Klungland ved Universitetet i Oslo.
– Man regner med at reguleringen av XPA-proteinet vil være nokså lik i andre organer. Oppdagelsen kan derfor ha stor betydning for når på døgnet man oppnår maksimal resistens og maksimal effekt av kjemoterapeutika. Dette er i god overensstemmelse med tidligere studier, som har vist cirkadiansk sensitivitet for ulike terapeutika (2) , sier Klungland.