I dette nummer

Les mer om ...

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Kirurgi via kroppens naturlige åpninger

    Kirurgi via kroppens naturlige åpninger

    Ved transluminal endoskopisk kirurgi benyttes kroppsåpninger, som munn, vagina, urethra og anus som tilgang. Om teknikken gir mindre smerter, adheranser og kortere rekonvalesens enn laparoskopisk kirurgi, gjenstår å se. Det er mange tekniske utfordringer knyttet til kroppsåpningsbasert transluminal kirurgi, og foreløpig bør metoden kun anvendes på pasienter innenfor godkjente, kliniske studier.

    Kirurgi via kroppsåpninger

    Operasjoner uten arr

    Sosiale ulikheter i dødelighet

    Sosiale ulikheter i dødelighet

    Ifølge en europeisk studie er det fortsatt relativt store sosiale ulikheter i dødelighet i velferdsstaten Norge. Sosiale ulikheter i livsstil er nok den viktigste forklaringen, hevdes det på kronikkplass, hvor resultatene fra studien drøftes.

    Fortsatt stor sosial ulikhet i dødelighet i Norge

    Fremtidig sykefravær ved muskel- og skjelettplager

    Fremtidig sykefravær ved muskel- og skjelettplager

    En stor del av sykepengeutbetalingene i de nordiske landene begrunnes med smerter og plager fra muskel- og skjelettapparatet. Resultater fra Helseundersøkelsen i Hordaland tyder på at slike plager er en uavhengig prediktor for senere høyt sykefravær og at risikoen er størst ved utbredte smerteplager.

    Ikke hvorvidt, men hvor mange

    Muskel- og skjelettplager og fremtidig sykefravær

    De «usynlige» plagene etter hjernehinneblødning

    De «usynlige» plagene etter hjernehinneblødning

    Økt trettbarhet, initiativløshet, svekket hukommelse og konsentrasjonsevne er ikke uvanlig etter gjennomgått subaraknoidalblødning, selv om det ikke foreligger åpenbare nevrologiske sekveler. I spalten Personlige opplevelser beskriver Asbjørn Rotevatn redusert tempo og stresstoleranse og vansker med å komme tilbake på jobben. Han reiser spørsmålet om kognitive funksjoner rutinemessig bør kontrolleres etter subaraknoidalblødning.

    En dramatisk sykdomsopplevelse

    «Så heldig du har vært!»

    Høysensitivt C-reaktivt protein og hjerte- og karsykdom

    Høysensitivt C-reaktivt protein og hjerte- og karsykdom

    Betennelse spiller en sentral rolle ved aterosklerotisk karsykdom, og kroniske betennelsessykdommer og akutte infeksjoner er forbundet med økt risiko for hjerte- og karhendelser. Ved moderne metoder kan man måle svært lave verdier av C-reaktivt protein (CRP). Slikt høysensitivt CRP kan predikere risiko for hjerte- og karsykdom, men bruk av metoden som risikomarkør er omdiskutert.

    Inflammasjon og C-reaktivt protein ved hjerte- og karsykdom

    Tvilsom CRP- og statinstudie

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 11. juni 2009
    Utgave 12,  11. juni 2009
    Tidsskr Nor Legeforen 11. juni 2009
    Publisert: 11. juni 2009
    Utgave 12, 11. juni 2009
    Tidsskr Nor Legeforen 2009
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på