Behov for restriktiv alkoholpolitikk
Alkohol og folkehelse er et samfunnsansvar der legene også må ta sin del, og det er fortsatt behov for en restriktiv alkoholpolitikk for å fremme folkehelsen, mener Legeforeningen. Som en viktig helsepolitisk aktør har foreningen i formålsparagrafen nedfelt en plikt til å arbeide for tiltak som fremmer folkehelsen og å bidra til en aktiv helsepolitisk debatt.
I statusrapporten «På helsa løs», som kom i 2006, tok Legeforeningen til orde for å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk og uttrykte samtidig bekymring for endringer i drikkemønster og økningen i totalkonsumet (1).
Med dette som utgangspunkt oppnevnte sentralstyret i 2007 en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et utkast til Legeforeningens alkoholpolitiske strateginotat. I tillegg skulle gruppen se på forslag til regler for alkoholservering innenfor egen organisasjon.
Arbeidsgruppen har bestått av representant for henholdsvis Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, representant fra Rusmiddelpolitisk utvalg i perioden 2005 – 07, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk psykiatrisk forening, Norsk forening for samfunnsmedisin og Norsk forening for arbeidsmedisin. Notatet ble fremlagt for sentralstyret i februar.
– Med dette notatet kan Legeforeningen bidra til bedre helse gjennom å anvende kunnskapsbaserte virkemidler i folkehelsearbeidet, sier Arne Johannesen, som har ledet arbeidsgruppen.
Gruppen har sett på behovet for en restriktiv alkoholpolitikk relatert til folkehelsearbeid, bruk av kartleggingsverktøy og intervensjonsmetoder i primær- bedrifts- og spesialisthelsetjenesten, behov for forskning på konsekvenser av alkoholbruk og behandlingsmetoder for alkoholavhengighet og på samarbeidet mellom Legeforeningen og andre relevante instanser for å forebygge alkoholskader.