Artikkel
Kun kvinner som risikerer sterilitet som følge av kjemoterapi og/eller stråleterapi, bør tilbys nedfrysing av ovarialvev.
Teknikken for nedfrysing av ovarialvev er vesentlig forbedret i de senere årene, og autotransplantasjon av vev som har vært fryst, har resultert i barnefødsel. Nå har forskere fra Danmark undersøkt ovarialfunksjonen etter behandling hos kvinner som hadde fått det ene ovariet fryst før behandling for ulike krefttyper og annen sykdom (1) .
Studien omfattet 92 kvinner. 11 % av de som hadde gjennomgått beinmargstransplantasjon og 60 % av brystkreftpasientene hadde normal ovarialfunksjon etter behandling, mens skaden observert hos pasienter med Hodgkins lymfom, varierte med behandlingsregimet. Nedfrysingsprosedyren hadde sjelden negativ innvirkning på kreftbehandlingen (5 %), og 84 % følte seg beroliget ved muligheten av å ha sikret fertiliteten.
– Nedfrysing av ovarialvev før kjemoterapi og/eller stråleterapi er en utprøvende metode av hittil usikker klinisk nytte, sier seksjonsleder Peter Fedorcsak ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet.
– Rigshospitalet i København er verdens ledende ovarialvevsbank. Disse resultatene viser at mange kvinner som har fryst vev og ønsker å få barn etter full remisjon, kan bli gravide. Bare et mindretall vil ha behov for tilbakesetting av ovarialvev.
Studien støtter vår praksis om kun å tilby nedfrysing av ovarialvev til kvinner som har høy sannsynlighet for sterilitet som følge av behandlingen. Etter norske regler må det i tillegg være en reell mulighet for et fremtidig svangerskap. Nedfrysing av ovarialvev vil derfor blant annet ikke være aktuelt hos kvinner som gjennomgår hysterektomi, sier Fedorcsak.