Flom, krig og korrupsjon
Men få stolte på resultatene fra studien, og mente den ikke ville være mulig å replisere. – «Det vil i hvert fall ikke fungere i Afrika,» sa en som hadde arbeidet der i mange år. Han mente at kvinner der ikke gjør sånt. Så vi satte opp fem studier til – vi ble litt stormannsgale – i Bangladesh, India og Malawi. Veldig store studier er bra ikke bare av statistiske årsaker, men også fordi de halvveis er intervensjoner som kan opptrappes til å dekke hele landet, forklarer Costello.
– I Makwanpur-studien var det 6 500 fødsler, men i Bangladesh var det 30 000 og i de andre studiene var det 20 000 hver. Det vil bli veldig spennende å se resultatene. Det er usikkert om Bangladesh-studien blir en suksess, fordi befolkningstettheten er så stor. I de andre studiene var det én kvinnegruppe per 500 personer, men i Bangladesh er det én kvinnegruppe per 1 600, og jeg tror det er for lite.
Studien i Bangladesh bød også på andre, uventede problemer. – En dag ringte de meg fra Bangladesh og sa at vi må erstatte et av områdene i studien. Det er blitt vasket bort, sa de! En storm hadde lagt hele området under vann og befolkningen hadde rømt.
Også i Nepal støtte de på en del problemer underveis. Krigen som har pågått i mange år har til tider gjort arbeidet deres veldig vanskelig. – Vi har noen utrolige medarbeidere som gikk opp i fjellene for å møte menn med AK47-rifler for å forhandle med dem om studien vår. Maoistene krevde 10 000 engelske pund fra oss, men vi nektet. Vi sa vi ville bli nødt til å stoppe prosjektet hvis de insisterte. Vi ansatte hundrevis av kvinner i landsbyene til å samle informasjon om fødsler og dødsfall, og kvinnene gikk til maoistene og fortalte at de kom til å miste jobbene sine. Mange av disse kvinnene var jo gift med maoistene, ler Costello.
– Er korrupsjon et stort problem for dere?
– En tidligere kollega i Redd Barna sa til meg: «Hva er definisjonen på korrupsjon? Definisjonen er 6 %. Over 6 % = korrupsjon, under 6 % = kommisjon.» Og jeg tror det er ganske fornuftig. I noen land er det nesten umulig å gjøre noe som helst uten å betale noen, så du må tilpasse deg. Vi er veldig strenge på slikt og har vært nødt til kvitte oss med noen personer som ikke var ærlige, men det har ikke vært mange.
Vi hadde også problemer med en studie i Nepal. Vi hadde alt klart, men det tok oss to år å få tillatelse fra helsedepartementet fordi det lå på pulten til en som var kjent for å være korrupt. Han ville ha en stor bestikkelse og vi nektet. Vi prøvde alt, men ingenting fungerte. Men så fant vi ut at han hadde løyet om fødselsdatoen sin og egentlig burde ha gått av med pensjon allerede. Så vi lekket fødselsdatoen hans, og han ble nødt til å pensjoneres. En uke senere fikk vi tillatelse.
De fem studiene dekker nå en total befolkning på to millioner i de fire landene.
– Nå som prosjektene er blitt så store og er spredt over flere land, hvordan takler dere logistikken og kommunikasjonen?
– Jeg tror jeg gjør noe som underbygger min filosofi. Da jeg jobbet med Redd Barna i Nepal, var det jeg som styrte alt, og det var veldig ukomfortabelt. Etter det bestemte jeg meg for at jeg alltid ville jobbe i fellesskap i stedet. Vi hjelper til med å sette opp studiene, med moralsk støtte og med å få tak i penger, men vi driver ikke prosjektene fra London. Jeg drar vanligvis på flere korte besøk i løpet av året heller enn én lang tur. Og utviklingsmessig sett ser dette ut til å fungere bedre enn om jeg faktisk bodde der. Hemmeligheten er å ha en god partner som har integritet og får ting til å skje.