Stor kapasitet
– En av kollegene dine mener du kunne vært professor innen flere områder av medisinen, og lurer på hvorfor det ble allmennpraksis til slutt.
– Jeg er vel spørrende og undrende til mangt og meget, men jeg tror ikke jeg er systematisk nok til å være professor. Jeg er derimot ganske flink til å samle opp informasjon. Noe har jeg lagret på min egen harddisk, noe har jeg i ringpermer på kontoret. Selv om du nå har sett det ikke helt ryddige kontoret mitt, vet jeg oftest hvor jeg har lagret ting.
– Du beskrives som en mann med veldig stor arbeidskapasitet. Hvordan får du tid til alt?
– Jeg føler det ikke sånn selv, men det er vel fordi det er så mye jeg har lyst til å gjøre.
– Er det noe du ikke har rukket, som du gjerne skulle ha gjort?
– Det er egentlig ganske mye. Jeg burde vel svare at jeg ønsker meg mer fritid, og det gjør jeg også. Jeg ser at hobbyer og fritidsinteresser har fått lide, men jeg trives med det jeg gjør.
– Hvilke interesser er det som lider under tidsnøden? Frimerkesamlingen?
– Den har jeg lagt bort for veldig lenge siden. Men vi har en hytte i Eggedal. Jeg synes det er et flott turterreng, og om sommeren er det muligheter for å fiske, noe jeg kobler godt av med. Jeg skulle gjerne vært mer på hytta.
– Og så har du tre barn?
– Det har vi. Kona er også lege. Hun er psykiater og leier kontorplass hos oss. Fire dager i uken jobber hun her.
– Det skrives litt om legeektepar, at det kanskje er en del fordeler ved å være nettopp det?
– Vi har i alle fall forståelse for at vi av og til føler det er ting på jobben vi må prioritere. Av og til går det faktisk foran ganske mye annet. Om det er riktig at det skal være sånn, vet jeg ikke, men vi skjønner i alle fall hverandre.
– Hvor får du overskuddet fra?
– Det er ikke alltid jeg føler at jeg har overskudd. Noen ganger dreier det seg om pliktfølelse. Det må jeg innrømme.
– Pliktfølelsen er sterk?
– Ja, det er den. Hvis jeg tar på meg noe, vil jeg gjerne levere. Mye av det jeg gjør, synes jeg er morsomt, men noen ganger kommer for mange ting samtidig, og da er det ikke så greit. Jeg kan sikkert trene på å bli flinkere til å prioritere, kanskje til og med å si nei.