Diskusjon
De aller fleste henvendelser til Giftinformasjonen skyldes uhell, hovedsakelig hjemme, men også på arbeidsplassen. Kjemikalier/produkter er sjelden involvert i selvforskyldte eksponeringer eller misbruk, men forgiftninger som skyldes inntak av øl, vin og brennevin fanges ikke opp av vår statistikk. Produkter som inneholder etanol (vindusspylervæske, parfyme etc.) registreres i statistikken (tab 1), men alkoholholdig drikke klassifiseres som næringsmiddel og er ikke inkludert. Etanol er imidlertid ofte medvirkende årsak til sykehusinnleggelser i Norge (3) . Dessuten blir Giftinformasjonen sjelden kontaktet som følge av etanolforgiftninger fordi problematikken er velkjent.
Statistikk fra giftinformasjoner gir et mer nyansert bilde av eksponeringer/forgiftningsuhell enn statistikk utelukkende basert på epikriser eller sykehusinnleggelser/konsultasjoner, fordi også hendelser som ikke krever legebehandling inkluderes. Vårt materiale viser at forgiftninger av alvorlig karakter med kjemiske produkter og kjemikalier forekommer relativt sjelden. Ved vurdering av eksponeringene ble det konkludert slik: I hele 72 % var det ingen fare eller kun fare for lett forgiftning som kunne ses an hjemme uten medisinsk oppfølging. Rådføring med Giftinformasjonen umiddelbart etter uhell kan derfor bidra til å redusere belastningen på helsevesenet, spesielt legevakten. Eksponeringene hos barn blir langt sjeldnere alvorlige sammenliknet med eksponeringene hos voksne. Dette kan ha mange årsaker, bl.a. at barn i de aller fleste tilfeller får i seg små mengder av ofte relativt harmløse produkter, at voksne i større grad er involvert i ulykker med sprut av etsende/irriterende kjemikalier på øyet, misbruk/selvskading hos voksne, og at allmennhetens terskel for å kontakte Giftinformasjonen trolig er lavere når barn eksponeres.
Etsende forbindelser samt petroleumsdestillater er de kjemikaliene som oftest fører til alvorlige hendelser. Slike forbindelser finnes i en rekke husholdningsprodukter, og eksponeringer skjer forholdsvis hyppig. Mange av disse gjelder etsende forbindelser som kommer i kontakt med øyet og perorale inntak av petroleumsdestillater som lampeolje, grilltennvæske, white-spirit etc. hvor symptomer fra luftveiene har oppstått. Alle slike henvendelser registreres av Giftinformasjonen som «fare for alvorlig forgiftning», og pasienten henvises videre til sykehus. Forgiftninger med glykoler og metanol forekommer sjelden, men når de først inntreffer, blir utfallet ofte alvorlig. Tallene fra Giftinformasjonen stemmer ganske bra med giftinformasjonsstatistikk, epikriser og sykehusstatistikk fra andre nordiske land. Disse viser at rengjøringsmidler, petroleumsprodukter, kroppspleieprodukter, bil- og motorprodukter og gasser er de vanligste forgiftningsagensene, mens alvorlige forgiftninger knyttes hovedsakelig til branngasser/karbonmonoksid, petroleumsdestillater, alkalier, etylenglykol og metanol (4) – (6) .
I perioden 1999 – 2004 har det årlig vært nesten 11 000 utskrivninger etter heldøgnsopphold ved somatiske sykehus i Norge grunnet akutt forgiftning. Størstedelen av disse relateres imidlertid til legemidler (60 %) og etanol (25 %), og bare en meget liten andel til kjemikalier (1, 3) . I samme tidsrom døde årlig rundt 500 personer av akutt forgiftning i Norge, men over 85 % av forgiftningene skyldtes andre agenser enn kjemikalier, hovedsakelig legemidler og narkotika. De mest frekvente kjemikaliene er etanol og karbonmonoksid (3) . Disse to er underrepresentert i materialet fra Giftinformasjonen bl.a. fordi næringsmidler ikke er inkludert, forgiftningsproblematikken er velkjent for begge agenser og Giftinformasjonen sjelden blir kontaktet ved karbonmonoksidforgiftninger som skyldes selvmord eller brann.
Ser man bort fra etseeffekter, aspirasjon og lette effekter på sentralnervesystemet er systemiske effekter sjeldne etter eksponering for kjemikalier. To kjemikaler/grupper som ved relativt lave eksponeringer eller små inntak kan gi systemiske effekter, er glykoler og flussyre.
Toksisitet av flussyre, etylenglykol og etylenglykolmonobutyleter
Toksisitet av flussyre, etylenglykol og etylenglykolmonobutyleter
Flussyre er en vandig løsning av hydrogenfluorid (HF) og er en sterkt etsende forbindelse. Ved fysiologisk pH er flussyre nær fullstendig dissosiert og foreligger som frie hydrogen- og fluoridioner. I likhet med andre uorganiske syrer vil den initialt gi en overflatisk etseskade som skyldes frie hydrogenioner. Den sekundære skaden er imidlertid mer alvorlig og skyldes at flussyre penetrerer dypt inn i vev hvor reaktivt fritt fluorid vil danne tungtløselige salter med kationer som kalsium og magnesium. Dette påvirker cellemetabolismen og fører til celledød, ødeleggelse av underliggende beinvev, samt systemiske effekter hovedsakelig relatert til hypokalsemi (bl.a. kramper). I tillegg har fluorid en direkte hjertetoksisk effekt og kan gi arytmier (7) – (9) . For behandling ved flussyreeksponeringer vises det til Giftinformasjonens dokument «Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfluoridgass) – behandlingsanbefaling ved forgiftning» (10) .
Av kjemikalier som ikke er etsende, er glykoler blant de forbindelser hvor inntak oftest gir fare for alvorlig forgiftning (tab 1). Etylenglykol er den glykol som oftest er involvert i forgiftninger, men dødsfall som følge av uhell skjer meget sjelden. Alvorlige forgiftninger med etylenglykol skyldes som oftest selvforskyldte inntak hos voksne. Amerikanske giftinformasjoner ble i 2005 kontaktet om over 10 000 eksponeringer med glykoler. 41 pasienter døde, alle av etylenglykol, alle var voksne, og inntakene skyldtes selvmord/misbruk (11) . Det er sjelden uhell hos barn gir alvorlige forgiftninger. Våre tall viser at eksponeringen oftere ble alvorlig jo eldre barnet var fordi mengden inntatt da ofte er større (fig 2). 5 – 10 ml for barn (omtrent 0,5 ml/kg) og ca. 30 ml for voksne kan gi moderat til alvorlig forgiftning. Etylenglykol nedbrytes til en rekke metabolitter som glykolsyre, glyoksylsyre og oksalsyre. Toksisiteten av etylenglykol skyldes trolig en kombinasjon av alvorlig metabolsk acidose forårsaket av opphopning av glykolsyre og utfelling av kalsiumoksalatkrystaller som gir nyreskade (12, 13) . For behandling ved etylenglykolforgiftninger vises det til Giftinformasjonens dokument «Etylenglykol – behandlingsanbefaling ved forgiftning. Utfyllende informasjon» (14) .
Glykoler og glykoletere er en meget stor og sammensatt gruppe av kjemiske forbindelser, fra de mer toksiske (etylenglykol og etylenglykolmonoalkyletere) til de mindre toksiske (propylenglykol og polyetylenglykoler). De aller enkleste monoalkyleterne (etylenglykolmonometyleter og etylenglykolmonoetyleter) finnes nå i meget liten grad i produkter fordi de har en kjent reproduksjonsskadelig effekt. Etylenglykolmonobutyleter (EGBE) er ikke klassifisert som reproduksjonsskadelig og finnes i en rekke produkter i Norge. EGBE er imidlertid like toksisk som etylenglykol, og inntak over 30 ml hos voksne har gitt alvorlige forgiftninger (15, 16) . Det er mangelfull klinisk erfaring med slike forgiftninger. Behandlingsprinsippene er i hovedsak som for etylenglykol (14) .