Mangler spesifikke krav
– Problemet er at det ikke stilles spesifikke krav til innholdet i den veiledede tjenesten, slik det gjøres med turnustjenesten. Det er fordi EØS-regelverket krever at veiledet tjeneste ikke skal kunne bli oppfattet som lik turnustjenesten. Dermed går det an å få autorisasjon uten dokumenterte ferdigheter i akutt indremedisin, akutt kirurgi og livreddende hjerte- og lungeredning, fortalte Nordby.
Veiledet tjeneste skal foregå over 18 måneder. Kandidaten må være seks måneder på sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten, men ellers er det ikke krav til verken fagområder eller klinisk tjeneste. – Det er altså mulig med seks måneder på sykehjem og 12 måneder på klinisk kjemisk. Det går også an med 12 måneder på øyeavdeling og seks måneder i en utkantkommune. Begge deler – pluss mye annet – vil føre til autorisasjon som lege, understreket Nordby.
Det er ikke knyttet offentlig støtte til ordningen, og det er heller ikke lagt til rette for nye stillinger for personer i veiledet tjeneste.
– Helse- og omsorgsdepartementet er enig i at det er uheldig med to former for praktisk tjeneste for å oppnå autorisasjon, og ønsker at legene velger turnus, fordi det vil gi best kvalitet på tjenesten. Ylf mener det økte presset på turnusstillinger, og de lange ventelistene, vil føre til at stadig flere utenlandsstudenter ønsker å gjennomføre veiledet tjeneste i stedet, sier Ylfs leder Hege Gjessing.
Samtidig er det ingen valgmuligheter for norske studenter. Fordi EØS-avtalen ikke gjelder ved rent interne nasjonale forhold, skal alle medisinstudenter som er utdannet i Norge, gjennomføre turnustjeneste.
– Ylf er bekymret for at denne løsningen vil føre til at nyutdannede leger blir brukt som billig arbeidskraft uten trygghet i arbeidssituasjonen, påpeker Gjessing. Hun har allerede hørt at noen kanskje vil tilby seg å jobbe gratis.
– Det er ikke bra, understreker hun.
Turnusdebatten vil bli tatt opp igjen under Ylfs årsmøte i Ålesund.