Energisk og mangfoldig

Forskning i USA, og en spennende hjemreise

– Rita og jeg hadde et givende år på Vanderbilt-universitetet i Nashville, Tennessee, hvor jeg blant annet studerte sepsisindusert lungeskade ved hjelp av endotoksininfusjon på sau. En viktig side av denne modellen, er at den tillater oppsamling og analyse av lymfe fra lungene i mange uker, forteller Lars.

Under det første oppholdet i USA rakk Lars også å utvide sitt flysertifikat. Etter hjemkomsten kjøpte han sitt eget enmotors fly. Ved neste forskningsopphold i USA, i 1998/1999, var det derfor naturlig for ham å reise tur/retur med egen doning, til University of Texas Medical Branch at Galveston, en øy utenfor Houston i Texas. Kopilot vestover var anestesioverlege Bjørn Lundqvist.

– Hjemturen 16. juli 1999, en strekning på 5 500 nautiske mil, tok jeg som soloflyving (John F. Kennedy jr. forsvant samme dag). Dersom været skulle hindre mellomlanding, måtte Atlanteren gjøres i ett «hopp». Da trengtes det dobbelt så mye drivstoff som flyet normalt kunne ta. Jeg installerte en fergetank, som ble fylt og testet over land fra Bangor, Maine, til Goose Bay i Canada, en tur på fire timer.

Etter en og en halv time problemfri flyving stanset motoren brått. Like brått vred jeg drivstoffkranen til venstre vingetank. Nå måtte alt gjøres raskt etter sjekklisten mens propellen «vindmøllet» uten tegn til at motoren ville starte. Jeg mistenkte luft i brenselssystemet.

Under lå villmarken med grizzlybjørner og innsjøer omkranset av svaberg. Jeg planla å «ditche» flyet i vannkanten med opptrukket understell. Med nedfelte flaps og minimumshastighet på 115 km/t i møtet med vannet regnet jeg med å berge meg i land. Døren ble klargjort, men jeg ventet med maydaymeldinger til utfallet gikk klart i min disfavør. På 2 000 fot ville jeg kalle opp Quebec kontroll, angi posisjon og informere om nødlanding innen to minutter.

Da skjedde «underet» – plutselig lyder det et host fra motoren, like før jeg skulle flate ut langs svaberget. Deretter fulgte flere host, som gikk over i jevn motordur i ca. 1 700 fot. Turen kunne nå fortsette til Goose Bay uten flere problemer.

Etter landing var det lett å fastslå at fergetanken var tom, en viktig lærdom å ta med videre, for Nord-Atlanteren er sjelden så blikkstille som denne innsjøen på Labrador, avslutter han.

Som livsmotto har Lars tatt til seg Albert Schweitzers «ærefrykt for livet.» Lars kan virke ukonvensjonell, men ser vi nærmere på hans arbeid som lege og som inspirerende forsker og lærer, kommer dette slagordet tydelig til uttrykk.