Landsbyhøvdingen

Forskningstrang

– Etter 12 år i kirurgiske fag følte jeg et behov for å komme i kontakt med et basalfag. Jeg var 40 år gammel og ble stipendiat ved nevrofysiologisk institutt i Oslo hos professor Birger Kaada. Dette er faktisk vitenskapshistorisk interessant. Han blir ivrig i stemmen, og lener seg frem for å være sikker på at jeg får med meg alt han sier.

– Jeg oppdaget at urinblærens reaksjon på naturlig fylling aldri var undersøkt!

– Hva visste man fra før?

– Man hadde fylt blæren nedenfra og hurtig gjennom et kateter. Den trykk-volum-kurven man fikk frem da, ble betraktet som blærens samlefase. I 50 – 60 år hadde man forsøkt å tolke denne kurven, som er et artefakt. Den forekommer aldri under naturlig fylling. Spørsmålet var ikke stilt, enda alle visste hvordan blæren fylles med urin. Jeg definerte en hastighetsenhet og fem hastighetsmodeller innenfor det hastighetsområdet som minuttdiuresen representerer. Ved hjelp av modellene og registrering under spontan og stimulert diurese klarla jeg blærens fysiologiske samlefase hos katt, som er den samme som hos mennesker. Normal gjennomsnittlig fyllingshastighet er hos mennesker 1 ml/kg/t. Ved stort akutt væskeinntak kan denne øke til 15 ml/min hos en person på 60 kilo. Ved lav fyllingshastighet er det ingen trykkstigning frem til miksjon. Ved perioder med høy fyllingshastighet kommer det en trykkstigning, som beholdes inntil refleksen aktiveres. Jeg innførte begrepene «fysiologisk» og «ikke-fysiologisk» fyllingshastighet. Grensen mellom disse to går ved kroppsvekt/4 i enheten ml/min. Siden 2002 har dette vært den offisielle internasjonale standarden.

Etter nesten tre år som stipendiat ble han reservelege ved Rikshospitalet, avdeling B for gastrokirurgi og transplantasjon. Han skjønte snart at han måtte bli urolog hvis han skulle fortsette å arbeide vitenskapelig med urinblæren. Han jobbet ved Ullevål sykehus og Sentralsykehuset i Akershus før han ble ansatt som professor i urologi ved Rikshospitalet i 1985. Klevmark gikk der inn for å spesialisere avdelingen i nevrourologi og andrologi.

– Nevrourologi omfatter funksjonsforstyrrelser i de nedre urinveier, som er helt avhengige av normal innervasjon. Urodynamiske undersøkelser belyser typen og graden av feilfunksjon. Andrologi omfatter impotens, penisdeformiteter og mannlig infertilitet. Det ble samarbeid med Sunnaas og de nevrologiske avdelinger ved Ullevål og Rikshospitalet. En hovedoppgave er rekonstruktiv urologisk kirurgi som kontinent urostomi, implantatoperasjoner og uretraplastikker samt nevrourologiske og andrologiske funksjonsutredninger og behandlingsopplegg.

Klevmark har som urolog særlig bidratt innen eksperimentell og klinisk blærefysiologi og andrologi. Noen undersøkelser gir mye informasjon uten å kreve avansert teknologi. Miksjonslister er et eksempel på dette. Man noterer klokkeslett og volum ved hver enkelt vannlating i ett døgn. Klevmark var den første til å analysere metoden nærmere.

– I 1987 publiserte jeg et arbeid om miksjonslister, der jeg beskrev fire diagnostiske mønstre som man kan utlede av denne viktige og enkle undersøkelsen. Og i 1996 publiserte jeg sammen med min svigersønn professor Paul Abrams (Bristol) en artikkel der vi beskrev seks diagnostiske mønstre.