Stort referansepanel
– Vår viktigste datakilde er referansepanelet som ble etablert i 1993, forteller instituttsjefen. – Referansepanelet bestod per 1.1. 2007 av ca. 1 400 yrkesaktive leger, som vi følger regelmessig. Panelet er kun fylt opp én gang, i 2000. Nå vil vi på nytt fylle opp siden en del av de opprinnelige deltakerne ikke lenger er yrkesaktive.
– Panelet er uten sammenlikning vår viktigste og mest verdifulle datakilde og gjør oss i stand til å gjennomføre undersøkelser over tid, forteller Olaf Aasland. – Det er den neste måten å finne ut hvordan legene egentlig har det. Referansepanelets medlemmer får med to års mellomrom tilsendt et spørreskjema, som dels inneholder faste spørsmål som har med endring i livssituasjon eller karriere å gjøre. Det har også en tematisk del, som ofte gjennomføres i samarbeid med eksterne oppdragsgivere eller samarbeidspartnere. I alt har vi sendt ut spørreskjemaer ti ganger, siste gang høsten 2006. De siste to gangene var det mulig å svare både på papir og via Internett. Referansepanelets medlemmer er anonyme for Forskningsinstituttet. Svarprosenten har holdt seg på mellom 70 – 80 %, som oftest over 80 %. Målet vårt er å kunne gjennomføre datainnsamlingen elektronisk, sier Aasland og forteller at de også gjør en del andre undersøkelser, og at en del av forskningen ved instituttet også gjøres i samarbeid med universitetet.
– Hovedproduksjonen er som nevnt, vitenskapelig artikler, sier han. – Vi har bl.a. hatt flere artikler i BMJ, Lancet og Social Science and Medicine (SSM). I 1997 arrangerte vi en internasjonal konferanse i Oslo, og vi hadde et spesialnummer fra konferansen i SSM i 2001. Vi har også publisert mye i nettbaserte medisinske tidskrifter.
– Gjennom de 15 årene instituttet har eksistert har vi samlet en stor mengde data, sier Olaf Aasland. – Det er nesten ikke det spørsmålet som vi ikke kan svare på. Vi har en linje som går på at vi aldri publiserer nye ting i media. De må først ha blitt publisert i et anerkjent tidsskrift. Det har skjedd enkelte unntak, men da har det vært i form av at vi har oppgitt noen tall i forbindelse med intervjuer – tall som vi mente ville være nyttige å opplyse om der da, men som ikke ville stride mot publiseringskravene.