Depresjon etter fødselen
Mens jeg jobbet i Nepal, gjorde vi en prevalensstudie av depresjon blant kvinner seks uker etter fødselen, og resultatene er nylig publisert (4, 5). Våren 2007 dro jeg derfor tilbake til Nepal for å presentere resultatene og for å få lokale synspunkter. Studien viste at ca. 5 % av mødrene slet med moderate til alvorlige depressive plager (4). Videre fant vi at kvinner som rapporterte for høyt alkoholkonsum hos sin mann, eller som levde i polygami, hadde høyere risiko for å bli deprimert (5). Også de som hadde opplevd stressende livshendelser siste året hadde økt risiko. Kvinner som tidligere hadde hatt depresjon, enten i svangerskapet eller tidligere, hadde større risiko for å få det igjen, det samme hadde de med fire eller flere barn. Røyking var assosiert med økt risiko for depresjon, noe det til nå har vært knyttet lite oppmerksomhet til.
Polygami er egentlig forbudt i Nepal, men loven gir mange unntak, og nærmere 5 % av kvinnene lever i polygami. Noen kvinner går åpent inn i et polygamt forhold, andre blir overrasket når de oppdager at mannen er gift fra før. Vi fant at det var mer vold og alkoholisme i disse ekteskapene enn i de monogame. Det foreligger lite forskningsdata om de psykososiale konsekvensene av polygami, trolig fordi dette er et lite utbredt fenomen i industrialiserte land. Dette understreker igjen nødvendigheten av å drive forskning i utviklingsland slik at denne type sammenhenger kan dokumenteres.
Forekomsten av depresjon var lavere enn det gjennomsnittlige anslag på 10 – 15 % fra andre studier (6). Kunne det skyldes beskyttende faktorer i Nepal? Mange av kvinnene hadde fulgt tradisjonen og dratt hjem til sitt barndomshjem noen måneder etter fødselen. Det var en ikke-signifikant tendens til at disse kvinnene hadde lavere risiko for depresjon, dvs. at denne skikken kunne tenkes å beskytte mot depresjon. Også andre faktorer i den endelige statistiske modellen kunne tyde på at nettverksstøtte gjennom storfamilien var en beskyttende faktor. I Nepal har man mye mer sosial kontakt enn i Norge, enten man vil det eller ikke, fordi man bor så tett sammen. Kan det tenkes at den manglende muligheten til å isolere seg sosialt kan forhindre utvikling av dypere depresjon? Det er jo god medisin å anbefale personer med depresjon aktivitet og råde dem til å treffe andre selv om de ikke føler seg på topp.
Mange jeg snakket med mente at depresjon var uvanlig i Nepal. Noen uttrykte det slik at nepalesiske kvinner ikke har tid til å bli deprimert. Dersom en kvinne skulle gi seg over til slike følelser, ville hun bli sett på som lat, noe som ikke tolereres. Det er imidlertid legitimt å være fysisk syk og søke lege for dette og få fritak fra huslige plikter. Kanskje kan dette være medvirkende til en somatisering av mentale plager? I vår studie fant vi at kvinner med depresjon hadde mer gynekologiske plager etter fødselen sammenlignet med dem som ikke var deprimerte. Erfaringen til leger og psykiatere i Nepal var at de fleste pasienter som presenterte slike multiple somatiske plager, var åpen for legens forklaring om stress og depresjon som årsak til dette. Dersom legen spurte om følelser og symptomer på depresjon, ville de gjenkjenne dette og svare bekreftende.
Det er ikke noen god oversettelse for ordet depresjon i Nepal, og ord som «mental sykdom» assosieres gjerne med stigma forbundet med alvorlige psykoser. Derimot er ord som «stress» og «spenninger» (tensions) lettere å forstå, og brukes ofte av helsepersonell for å forklare psykosomatiske plager og depressive plager som tretthet og søvnvansker.