Et stort faglig apparat er nødvendig
– Legeforeningen har bygget opp et omfattende faglig apparat for å kvalitetssikre og utvikle spesialistutdanning, sier han. – Spesielt gjennom spesialitetskomiteenes samspill med de tilsvarende fagmedisinske foreninger, spesialitetsrådet, alle kurskomiteene og en administrasjon, utføres det omfattende arbeidet med spesialistutdanningen av leger, sier han.
Forvaltning av det regelverk som Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt, er et omfattende arbeid. Det er også viktig å gi innspill til helsemyndighetene om justering og endring av regelverk og spesialitetsstruktur basert på vurdering av spesialitetskomiteene og de fagmedisinske foreninger.
– Seksjonen er også ansvarlig for forarbeidet overfor Sosial- og helsedirektoratet ved godkjenning av sykehusavdelinger som utdanningsinstitusjoner, og innhenter årlig skriftlige rapporter fra samtlige godkjente utdanningsinstitusjoner. – Rapportene er et viktig element i å sikre at leger under spesialistutdanning får den opplæring utdanningen i spesialiteten krever – og ikke minst at kvaliteten er god, sier Skoglund.. Han forteller at spesialitetskomiteene også avlegger besøk ved institusjoner der det måtte være knyttet bekymring til noe vedrørende utdanningen, eller komiteene gjennomfører systematiske besøk ved alle institusjoner over et lengre tidsrom. Disse to ordningene, med tilbakemelding til hver avdeling, mener han er en betydelig kvalitetssikring av norsk spesialisering. Bekymringen i dag er at det stadig synes å bli mindre rom for fagutvikling og utdanning ved sykehusavdelingene. Kravet til effektivitet gjør at mester-svenn-læringen blir utfordret og får mindre andel. Den strukturerte veiledningen blir ikke prioritert slik den burde. Dette vil på sikt straffe seg, mener han.