Å lede leger
En hyppig brukt metafor i legesammenheng er at å lede leger er som å lede en gjeng med katter. Ulrichsen ble avdelingsoverlege for Medisinsk avdeling i 1997, og fungerte som det frem til januar i år. På grunn av sykdom gjør han gjesteopptreden som avdelingsoverlege når jeg intervjuer ham, og han vinker meg inn selv om han sitter i telefonen når jeg kommer.
– Det er Ulrichsen her. Jeg vil bare minne deg på at du må sende en søknad på stillingen innen fristen, ring meg hvis det er noe du lurer på, leser han inn på mobilsvareren til en potensiell søker. Ved Harstad sykehus er de kjent for aktivt å rekruttere tidligere turnusleger eller andre som har jobbet der før. Og medisinsk avdeling er populær, det er flere som har kjørt legevakt i påvente av og håp om et ledig vikariat.
Kolleger beskriver ham som en god sjef, en kan fortelle at det er den beste sjefen han har hatt. De forteller at han aldri har en dårlig dag. Han lar i alle fall ikke kollegene merke det.
– Hva innebærer det egentlig å lede en avdeling?
– Det er primært at du skal få hjulene til å gå rundt, men forenklet sett kan man si det har to sider. Du må sørge for at personalet har det bra. Samtidig har du ansvar for pasientsiden, nemlig at rutiner og prosedyrer er i orden og følges. Utdanningsfunksjonen er viktig, og den må fungere både for leger og pleiepersonalet. Nå har dessverre økonomien kommet i forkant på en uheldig måte.
– Hvordan?
– Ved en indremedisinsk avdeling er 90 % av innleggelsene øyeblikkelig hjelp. Vi får beskjed om at vi skal opprettholde samme aktivitet som i fjor, så vi budsjetterer i forhold til det. Deretter beskjæres det kraftig. Det er av og til vanskelig å være sjef når du setter opp et nøkternt budsjett som kuttes ned på den måten. For en indremedisinsk avdeling i et lokalsykehus er det ikke like mye å hente på DRG-kroner. De mest avanserte og innbringende prosedyrene gjøres ved større sykehus og innen andre fagfelt. Omsorgen for de kronisk syke er altfor dårlig finansiert. Kvalitative ressurser hos leger og pleiepersonale blir ikke verdsatt i samme grad som apparatkrevende undersøkelser og behandlinger. Kravene til dokumentasjon av virksomheten i henhold til helselovene har økt betraktelig, men ressursbruken i denne sammenheng verdsettes ikke.
– Tar avdelingslederoppgavene mye tid?
– Det er ikke tradisjon for å sette av tid til ledelse blant legene. Du får ansvaret og jobben, men har nesten like mye pasientrettet virksomhet. Jeg syntes det var på tide å slutte etter ti år. Hvis ikke, ville jeg mistet siste rest av innsatsvilje.
– Bør leger lede?
– Hovedoppgaven til et sykehus er behandling, og det er det leger som gjør. Ledelsesmessig tror jeg det riktige er å ha en lege som avdelingsleder og en sykepleier i teamet. Det hevdes at leger ikke er interessert i ledelse, delvis med rette. Så lenge avdelingslederjobben blir et tillegg til vanlig klinisk virksomhet, vil ikke dette endre seg. Det må stilles legeressurser til rådighet til erstatning for det som brukes til administrasjon. I pleiesektoren er dette en selvfølge. Lederteamet må ha tilgang til økonomisk kompetanse. Det har vært utfordrende med uinnskrenket legejobb ved siden av å være leder. Hvis ikke grunnlaget som ble lagt av tidligere avdelingsoverleger ved avdelingen var så godt, kunne jeg ikke hatt ansvaret så lenge som ti år. Det har å gjøre med et godt arbeidsmiljø og fokus på faglig kvalitet. På legenivå har vi ikke hatt personalkonflikter av betydning de 25 årene jeg har jobbet her.
– Hva er den viktigste oppgaven til en avdelingsleder?
Han smiler. – Å møte på jobb hver dag. Dessuten må du stimulere folk til å gjøre det de skal gjøre. Man bør være oppmerksom på at de ansatte har et faglig utgangspunkt som kan være ganske forskjellig, og man må lage rom for individuelt tilpassede utdanningsløp. Dessuten må sjefen være en ventil, en man kan snakke med hvis noe alvorlig skjer. I forhold til overlegekorpset har vi stor grad av autonomi. Alle får drive med hvert sitt fagfelt, samtidig som det er rom for diskusjon. Hvis det kom til utstyr som kostet penger, måtte jeg inn i bildet. Ellers er selvråderett viktig for trivsel på jobb.
Allmennlegene fremhever et bredt overlegekorps som en av fordelene ved å legge inn pasienter ved Medisinsk avdeling. På samme morgenmøte får man innspill fra lungelege, nyrelege, gastroenterolog og kardiolog om det skulle være nødvendig. Til sammen dekker de det meste. Mangler det dekning innen en spesialitet, blir de enige om fordeling seg imellom og tar ansvaret for denne pasientgruppen også. Dermed får man overleger som i praksis kan være en kombinasjon av infeksjonsmedisiner, geriater og pediater. Det er ikke langt mellom generalistene ved Harstad sykehus.