Opplysningsarbeid er viktig
– Psykiatri er et fag med mange dimensjoner, men all god psykiatri og psykologisk behandling tar utgangspunkt i pasientenes erfaringer og opplevelser. Både i arbeidet med den enkelte pasients individuelle behandling, og i forhold til grupper av pasienters erfaringer, må pasientenes samlede erfaringer legges til grunn også for utviklingen av tjenestetilbudet, sier han.
– Det å få pasientene som aktive deltakere i prosessen i egen helbredelsesprosess er et mål for all god psykiatri. Psykiatriens endelige mål er at pasienten skal bli i stand til å ta vare på seg selv. Opplysning og kunnskapsformidling vil også være et veldig viktig mål i årene som kommer. Jeg vil derfor berømme Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet med antistigmakampanjen som settes i gang i september, sier han.
– Psykiske lidelser rammer nesten alle familier, og det er viktig å understreke at nesten alle kommer ut av dette, ofte også styrket. Det er veldig viktig at folk forstår dette. Det er ikke «dem og oss», men bare «oss». For noen får imidlertid sykdommen en alvorlig og kronisk utvikling. Det er denne gruppen som ofte fanger oppmerksomheten – som i mediene og i dagligtalen kalles «psykiatrisk pasient» – og som gir de store overskriftene. Men også for de alvorligst syke arbeider vi særlig med tidlig intervensjon. Kommer vi tidligere til går det også bedre med disse. Det er en utfordring for den psykiatriske helsetjenesten å senke terskelen for å motta henvisninger fra fastlege slik at man ikke forsinker denne prosessen, understreker Johannessen.
Han påpeker også at Norsk psykiatrisk forening deltar aktivt i å redusere innslaget av tvang i psykisk helsevern. – En målsetting er å redusere dette både i forhold til tvangsmedisinering og tvangsbehandling, sier han. – Viktige virkemidler er at det er en god kapasitet i psykisk helsevern og kanskje særlig i akuttilbudet, dessuten at det er en lav terskel for å søke behandling.
– Ved en hundreårs milepæl er det også viktig at psykiatrien og psykisk helsevern erkjenner de feiltrinn som er begått og er på vakt mot nye slike feiltrinn, sier Jan Olav Johannessen. – Den beste forsikring mot nye feiltrinn er at vi har et godt samarbeid med pårørende, pasienter, pasientorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner, samt andre interesseorganisasjoner som arbeider for bedre behandling og bedre omsorg for psykisk syke, fastslår han.